Hardingen del II: Vøringsfossen

I år går sommergoturen til eventyrlige Hardanger, med majestetiske fjellsider, blomstrende frukthager, en enorm isbre, ville fossefall og lange dype fjorder. Det byr på eventyr. Og denne uka blir det mange av de. Goturlaget har i år investert i basecampingvogn, og camper i sentrum av Hardanger: Kinsarvik. En god idè, skal det vise seg...

Del II

Vøringsfossen

Vi har hviledag etter den harde turen over Dronningstien i går. Det passer fint, for i dag regner det fra morgenen av,  slik som varslet. Dermed blir det en lang formiddag i basecampingvogna i Kinsarvik, før vi bestemmer oss for en liten ettermiddagstur.

Planen er å komme inn til bunnen av Vøringsfossen i Måbødalen. Denne har hatt rykte på seg å være Norges høyeste fossefall, men er i realiteten  nr. 85 med sin 182 meter høye totale fall. Dramatisk nok for oss, og nære nok til at vi tar en liten tur.

Storegjel

Vi starter ved Storegjel, der det er parkering langs veien, og går ned "gamleveien" mot dalbunnen. Langs veien ser vi spor etter ras, og nede der stien starter, er veien stengt, for her har det vært et stort steinras.

Vi lusker oss ned i skogen på stien mot dalbunnen. Et lite historisk sus er denne stien, som for over 100 år siden ble benyttet som turistvei inn til fossen. Elva kommer nært innpå og bruser kraftig. Alt virker fuktig rundt oss; sti og steiner, som om vi har kommet inn på badet etter en alt for lang dusj..

Det er ryddet en del i den grove steinura inn mot fossen, men en trillesti er det ikke. Vi må klatre over glatte kampesteiner og snuble litt i løse steiner. I lufta er det også fuktig, som en steamdusj gjennom hele dalen. Vi klarer ikke å bestemme oss for om det er tåka eller elva, eller tåka pga. elva, eller rett og slett litt yr?

Vi balanserer oss oppover gjennom ei ur med kampesteiner, og etter en halvtime er vi fremme ved en hengebru som bærer oss trygt over den fossende elva. Vi ser en tydelig sti lenger inn mot fossen, og selv om turbeskrivelsen stopper her, våger vi oss inn nærmere til bunnen av dalen.

På en grusete sti inn til fossens landingsplass kommer vi snart til en høyde i røysa, der vi får god utsikt over kjempen som faller 145 meter fra kanten. Vøringsfossen har to fall, hvorav det første er på 40 meter, og det neste.... som sagt.

Det går an å våge seg enda lenger inn mot fossefallet. Her egner det seg ikke med dårlige sko, eller kamera som ikke er vanntette. Gode skoe har vi, men jeg pakker ned kameraet og tar opp mitt actionkamera for å dokumentere en våt tur enda lenger inn mot fossen.

Helt inne med fossen er det ikke tvil: Her er det trolig nærmere 100% fuktighet. De enorme vannmassene lager en sky av regn mot oss. Elva sender vannet nedover, oppover, sidelengs og gjenom, som en massasjedusj, så vi blir ikke stående lenge, men returnerer, før vi blir kalde og ikke bare våte...

Tid: 1,5-2t t/r
Vanskelighetsgrad: Middels, pga, ujevn og glatt sti
Lengde: 2,5 km t/r
Høydeforskjell: 70 m
Terreng: Kupert, glatt skogssti, ur, ujevnt

Turbeskrivelse UT.no

Hardingen

Hardingen del I: Dronningstien
Hardingen del II: Vøringsfossen
Hardingen del III: Husedalen
Hardingen del IV: Stavali og nedenom
Hardingen del V: Middagstur til Vivelid
Hardingen del VI: Keiserstien