Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 26. juli 2017

Hardingen del IV: Stavali og nedenom


I år går sommergoturen til eventyrlige Hardanger, med majestetiske fjellsider, blomstrende frukthager, en enorm isbre, ville fossefall og lange dype fjorder. Det byr på eventyr. Og denne uka blir det mange av de. Goturlaget har i år investert i basecampingvogn, og camper i sentrum av Hardanger: Kinsarvik. En god idè, skal det vise seg...


Del IV

Stavali og nedenom

Stavali 1025 moh
Vi våkner opp på sovesal. Jeg har god verk i den ene foten etter 15 km og 1100 meter stigning for andre gang på 3 dager. Men det blir en god frokost på Bergen turlags største hytte Stavali. Det er en nydelig morgen med solskinn og høyfjellsluft. Den friskeste som finnes. Jeg lusker rundt i området, og tar bilder.

Stølene på Stavali
Stavali er en gammel men trivelig DNT-hytte drevet av en hyggelig familie f ra Kinsarvik. De driver delvis betjent, og tilbyr begge prisklasser for de som overnatter. Vi kom til full hytte i går kveld, og måtte finne oss i å ligge på sovesal. Det var ikke mange turister på loftet, så vi klarte oss greit gjennom natta.

Men det blir ikke lenge før vi tar bena fatt igjen og returnere til Kinsarvik. Litt glade for nedoverbakker, men all erfaring viser at nedoverbakker kan være enda tyngre enn oppover, når man har slitne ben.

Jeg går 100 skritt, før jeg må løsne på fjellskoene. De har trykket for mye på et punkt i ankelen. Nå angrer jeg på at jeg ikke tok med skoskift. Dette kan bli en lang tur tilbake. Men med litt hjelpemidler fra førstehjelpskrinet går det seg til, og vi vandrer gjennom Grøndal med mindre smerter. Nå får vi se Stavalielvi og Stavalivatnet i klarvær, og merker vi får oversikt.


Det går raskt frem til Vierdalen, og været er like godt, men med en litt kald bris må vi finne oss le i fjellsida. Der blir dagens første lunsj spist. Mat med utsikt, drikke med sol. Vi ser ned hele fjellsida vi skal gå, o glike ned til strykene mellom Søtefossen og Nykkjesøyfossen, og bestemmer oss for å ta en nærmere titt på strykene når vi kommer nedfjellsida.

Vierdalen 980 moh 
Svabergene ned mot Kinso
I dag er bergene tørre, og vi kan gå i raskt tempo på den ru overflaten. Det er god friksjon, så det tar ikke lang tid før vi er nede på flaten og går rett mot strykene. De er et lite stykke fra hovedstien, men er i lett terreng, med mye berg og lite gjørme.



Å komme så nært inn på strykene er mektig. Det er god fart  med voldsomme krefter. En fot uti og man kan bli dratt rett ut i strømmen. Men forsiktig nærmer vi oss bergene ved elvebredden, og finner fuktige motiv. Vi vandrer langs elva og ned mot fallet til Nykkjesøyfossen. Det er et mektig skue. Vannstrømmen kastes opp helt på kanten, trolig på grunn av fjellformasjonen under. Det er et fabelaktig vannshow.




Nå gjelder det å finne tilbake til hovedstien. Vi følger kanten bortover mot stien og får god utsikt over platået Nykkjesøy. Litt småklatring må til nedover not stien, men vi kommer i vilt terreng med vridde døde trær som lager kunst av seg selv. Innimellom ser vi et og annet troll. Noen tusser lusker stadig mellom bergsprekkene. Ellers er det lite skognisser å se..


Det blir ny lunsjpause bved Nykkjesøy. Også i dag har vi bestilt regn, og får det akkurat i tide. Det er godt å få på ponchoen igjen, og grøten blir passe tynn i dag også.

Nykkjesøy
Fra Nykkjesøy bestemmer vi oss for letteste rute ned. Nå følger vi internasjonal standard, og går ned grusveien. Det er en lang bakke. Veldig lang. Ensidig tråkking i nedoverbakke sliter på den allerede eksisterende verken i ankelen, og det blir en tung tur for bena ned de siste kilometerene. Oppturen i nedturen er at vi får sett de siste to fossene i en annen vinkel. Veien er høyere oppe i bakken, og utsikten blir derfor videre.



Etter 9 timer på tur er vi nede ved basecampingvogna vår, og er klare for litt hvile før neste store utfordring. På grillen blir det grillmat, og i drikkeglasset blir det drikke. Sånn sett er det godt å være fremme.

Tid: 8-9 timer
Høydeforskjell: 1100 meter
Terreng: Bratt, fjellsti, grusvei, skogssti, delvis fuktig
Vanskelighetsgrad: Krevende pga. avstand og høydeforskjell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar