Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 1. juni 2018

Åkrasanden - Ferkingstad


Det er fredag og veldig varmt. Alt vi har i tankene er friskere havluft, etter den klamme varmen i hagen. Vi venter lenge, men så er det klart for padling. Hele dagen har Åkrasanden vært overfylt av badende og solende gjester. Men fredagstacoen venter hjemme hos de fleste, og stranda er nesten folketom når vi ankommer.

Åkrasanden
Havet har duket seg flatt, og kajakkene kommer fort på vatnet. Vi bestemmer oss for å padle mot Ferkingstad. Der har vi vært ved flere anledninger denne måneden, for å nyte fantastiske motiver i solnedgangene her. Nå er det utsikten mot land vi vil se.

Vi kommer utenfor badesonen, og padler mellom de små holmene som ligger på stranda. Det tar ikke lang tid før vi kjenner havstrømmene jobbe mot oss, men plutselig, bak holmene glir kajakkene godt igjen.


Utenfor Husaneset/Liknes er det tett med navn, omtrent hver 50 meter, men det som imponerer oss er bergformasjonene, som ikke er likt noe vi har sett, denne kajakkvåren. I kveldslyset måper vi av strukturen i berget, og skulle like gjerne vært en geolog, for å forklare sammenhengen...


Vi hører plutselig et enormt svelg, og skjønner at det nettopp er det vi hører. Inn mellom bergene er det nemlig ei jettegryte som svelger unna havet, og skaper urovekkende lyder. En kartundersøkelse viser at det heter nettopp "Svelgen".

Svelgen t.h.
Innenfor "Svelgen" er det en bortgjemt vik som pirrer nysgjerrigheten; Gripnesvågen. Vi padler inn til en fin liten strand, for å strekke litt på bena. Men pausen er ikke lang før vi går ut igjen.



Havet er rolig, men har mye bevegelse i kveld. Store dønninger slår mot synlige og usynlige skjær, så vi prøver å følge godt med hvor havnivået reiser seg. Nære land er det ikke lurt å padle, for her slår dønningene mot hverandre og lager strømmer av seg selv. Men vi finner en trygg vei mot den åpne bukta utenfor Stavasanden.


Nå er vi på åpent hav, og sikter inn mot Ferkinstad havn. Noe mer liv er det utenfor bukta, og vi ser de skyldige store skipene lenger ute, som skaper mer dønninger enn strent tatt nødvendig.


Vi padler inn i havna og snur. Nå er det nemlig selveste solnedgangen som gjelder...

Ute i bukta igjen tar vi gode tak mot Liknes, og i det vi padler mellom holmer og skjær sier sola god natt, så vi ligger i ro noen minutter til sola forsvinner. Så padler vi tilbake igjen etter enda en nydelig kveld i kajakk...



Enkel
Tid: ca. 2 timer
Distanse: ca. 5 km

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar