Les Calanques de Piana

Coeur

Hviledager på Korsika:

Etter den varme goturen til Capo Rosso i går, bestemmer vi oss for å kjøle oss ned på stranda om dagen heller. Vi tar i stedet en kveldstur, siste dagen vi er her. Turen går til de spektakulære klippene og kløftene ved nabobyen; Calanques de Piana. Disse klippene står på Unescos verdensarvliste, og det er ikke så rart, for disse klippene er usedvanlige i sin fasong og farge. Vi befinner oss fremdeles i Corse Rosso; - den røde kyst, og det merkes godt i bløtt lys.

Den lille kveldsturen kan tas fra flere plasser, men vi parkerer langs de trange og kronglete veiene som slynger seg gjennom klippene mellom Plana og Porto. Her får vi også utsyn til det romantiske hjertet i klippen, treffende kalt "Coeur".

Fra veien er det noen bratte trapper opp mellom klippene. Dette er den gamle handelsruten mellom Piana og Porto. Pent bygget opp og godt nok for et hvilket som helst esel, spesielt i romertiden. For oss fjellgeiter er det heller ikke så ille. Som vanlig klatrer goturlaget til belønning:

På stien toppunkt er det god utsikt mot det meste av området. Klippene kan neppe hevde at de "tæres ei av tidens tann" Disse tennene ser nemlig rimelig råtne ut, men ikke mindre vakre av den grunn.

Vi fortsetter på gode gamle veier før vi møter en ny stigning. Etter å ha oppdaget Batrachos-firfislen overalt, forsvinner både de og vi inn i skogen, der vi ser skogen for bare trær. En liten halvtime stiger vi jevnt i skyggen av trærne. Noe som gjør godt, for varmen er ellers ganske varm.

Denne stien har også et toppunkt, og vi finner nye underlige fjellformasjoner, f. eks denne som jeg på fransk vil kalle: "La pierre de léchage de moine" ("Munk slikker stein")

Etter dette går vi litt nedover igjen, og nærmer oss en rundtur. Men først finner vi et utsiktspunkt til, hvor det poseres slik goturlagets skikk er.

I det vi tar vårt 23. bilde, hører vi grynting og snøfting nede i skogen, samt gode store bevegelser. Vi skvetter litt til, og undrer  på om det er villsvin i skogen (!?) (Etter nærmere utspørring senere, finner vi ut at vi hadde rett. Disse svina er store, men harmløse og vant til folk)

Vi tråkker nedover, med minst mulig truende gange, og etterhvert hører vi ikke grisen lenger. Etter en effektiv bakketur er vi nede ved veien igjen, og nyter kveldssol de siste metrene før vi når bilen. En nydelig avslutning på en  nydelig øy.

Enkel

Tid: 1,5t

Distanse: 6 km rundtur

Høydemeter: ca. 325m opp og ned

Terreng: Gode stier, delvis steinbelagte, skiltet, delvis bratt

Turbeskrivelse (Wiciloc)