Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 3. juni 2018

Magiske Ferkingstad


Våren i år har vær mer en sommerlig, og vi har fått oppleve goturer i govær i mange uker. Den korteste av disse har likevel vært den mest forbløffende. En svært liten tur til et minnesmerke på Ferkingstad. Denne lille utflukten har vært et yndet mål på kveldstid, med sitt magiske kystlandskap, der man kan få oppleve alt fra de hardeste stormene til de nydeligste solnedganger.

Jeg har etterhvert lært meg at man ikke drar til Ferkingstad uten kamera, for her er det nesten unntaksvis et motiv å finne. Denne våren har vært en fest for linsa, og det har gitt resultater:








Sykkeltur fra Åkra til Ferkingstad

Siste tur tok vi like godt sykkelen til hjelp, og syklet hjemmefra langs den fine kyststien til havna. Da brakte vi med oss fugleperspektiv og nøt juniblomstringen fra markens synsvinkel.










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar