Vi går fra skistadion i Slettedalen og tusler i retning solstråler på velpreparerte løyper. Det er tydelig at vi igjen er sent ute, for mot oss kommer turmette familier med akebrett i retur. Slettedalen er egnet for slikt. Små bakker og eller slett er den.
2 kilometer inn på løypene truer solnedgangen med å gå ned, så hvis vi skal ha kaffe og boller, må det bli nå. Vi søker etter uberørt snø og finner en odde mot vatnet, der det ikke finnes spor. Der nede nyter vi idyllen i vinterlandskapet og skaper minner om en sjeldent nydelig vinter.
På vei tilbake legges dalsiden i skygge. Majesteter ruver mot himmelen, og selv herr Måne viser seg fram.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar