Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 24. januar 2021

Minimalt i Slettedalen


Det er så nydelig snø ute at vintersporten må vike etpar timer. Vi tar turen til Slettedalen for nesten ikke å gå på ski. Medbrakt boller og minimal motstand er påkrevd når man har et krav om å slappe av. Men været og snøen kan ikke bli bedre enn i dag, så noen meter på ski blir det. 

Vi går fra skistadion i Slettedalen og tusler i retning solstråler på velpreparerte løyper. Det er tydelig at vi igjen er sent ute, for mot oss kommer turmette familier med akebrett i retur. Slettedalen er egnet for slikt. Små bakker og eller slett er den.

2 kilometer inn på løypene truer solnedgangen med å gå ned, så hvis vi skal ha kaffe og boller, må det bli nå. Vi søker etter uberørt snø og finner en odde mot vatnet, der det ikke finnes spor. Der nede nyter vi idyllen i vinterlandskapet og skaper minner om en sjeldent nydelig vinter.

På vei tilbake legges dalsiden i skygge. Majesteter ruver mot himmelen, og selv herr Måne viser seg fram.

Enkel
Tid: 1 time t/r
Distanse: 4 km t/r
Terreng: Oppkjørte skiløyper, flatt, små bakker

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar