Jonegarden |
Goturlaget var på Hustveitsåta første gang i 2014. Tanken var å gå dit en annen gang fra Jonegarden. Så gikk det 8 år da, og nå står vi her på Jonegarden, klare for en lang dag på tur. Jonegarden ligger på Hustveit og har har noen bygninger som er 200 år gamle og mer. Gården er en del av Ryfylkemuseet, og åkrene rundt garden er vernet fordi de ikke er utsatt for hverken maskiner eller kunstgjødsel.
Det driter vi litt i, for vi har en lang dag foran oss. Turen fra Jonegarden er 8 km hver vei, og stigningen er på over 1000 meter, så det er bare å sette i gang. Fra parkeringsplassen vandrer vi stille forbi Jonegarden og opp en bratt skogsvei til en fager dal som heter Fagradal. Det er effektive høydemeter får vi fortsetter gjennom løvskog opp til 400 moh. der det er en løe / gapahuk med navneskiltet Eikelauvet. Her oppe fosser Hustveitelva nydelig nedover.
Hustveitelva |
Vi fortsetter bratt og sørpete videre opp til Vårstølen gjennom skog og myr, før vi kommer til en bru som tar oss over elva ved Vårstølvatnet. Her oppe åpner landskapet seg, og vi ser rett bort på en skjeggete foss som kalles Gofaskjegget, og ser ikke verre ut heller.
Vårstøl |
Gofaskjegget |
Nå vender vi nordover og gradvis bratt opp Øykjakleiva. Mye tyder på at det en gang var en del eik her opp i lia, skal man vurdere ut fra navnene. Men vi ser ikke en eneste eik, bare bjørk. Etter kleiva flater det litt ut, - inn mot Stølsvatnet, og vi går langs en naturlig elvekanal og over ei bru som er navngitt "Stokkjen".
Stokkjen |
Nå er det ikke lange biten inn til Hustveitstølen. Det er en gammel støl som ligger et par steinkast fra Stølsvatnet. Men det tar litt tid innover. Godama finner blåbær overalt. Med litt bærplukking og litt sørpevassing somler vi oss inn til stølen.
Lenger opp i lia ligger Jonestølen, som er driftet av Friluftsrådet Vest, med åpne dører og gratis overnatting. Vi stopper derimot her nede på Hustveitstølen der vi finner noen tufter å sitte på for å steike oss et par burgere og medbrakt tilbehør.
Jonestølen |
Etter middagspause fortsetter vi videre opp bakkene mot Øvrastølsvatnet. Den ivrige elva fosser ned fra vatnet med et 150 meters fall, og bruselyden følger etter eoss helt opp til vatnet.
Stølsvatnet |
Det store vatnet fanger en del vind. Men vi går i le ved foten til Bjørnaskornuten og frem til en ny bratt bakke som kalles Øvrastølsheia. Midt i bakken finner vi et stikryss, og kjenner osss igjen, for her er det like langt til Svandalen som til topps. Vi har 2,5 km igjen.
Øvrastølsvatnet. Hustveitsåta t.v. |
Stien fortsetter på en hylle ca. 150 meter over vatnet, så kommer vi inn i en kløft hvor enda elv fosser nedover i like mye fall. Her går vi på smale stier opp siste delen av kløfta og opp mot Storavatnet 857 moh.
Ved Storavatnet |
Siste delen av turen kjennes ganske drøy. Det er ikke så bratt oppp mot Hustveistsåta, og det er fine stier og svaberg på veien opp, så vi har ikke noe å klage på. Noen små bratte partier skremmer ingen, men det tar litt tid den siste biten. Selv uten stopp bruker vi en time opp til toppen.
Varden 1187 moh ligger på en kolle på toppen av fjellet. Det finnes ikke le for vinden, og i dag blåser det friskt, så vi tar det obligatoriske bildet og skynder oss ned igjen.
Toppunktet ligger på en kolle på toppen av fjellet |
Hustveitsåta 1187 moh |
16 km og 1000 høydemeter merkes. I tillegg er det svært fuktig i stiene etter alt sommerregnet i år. Når vi kommer tilbake til parkeringsplassen er vi godt slitne, men full av inntrykk, for denne ruta til Hustveitsåta var veldig fin og i variert landskap. For en roligere tur, anbefales gratis overnatting på Jonestølen.
Tid: 8-9t t/r
Distanse: 16 km t/r
Høydeforskjell: 1000 m
Terreng: Kjerrevei, skogssti, fjellsti, våte partier, jevn stigning, bratte partier
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar