Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 17. mai 2024

17.mai på Dalvanuten


Det er nasjonaldag og vi har gjort de nasjonale tingene som kreves. Men tradisjonen for Goturlaget har de siste årene vært gåtur, og i år viker vi heller ikke fra. Det blir topptur i Nedstrand, som er noe av det mest nasjonale vi kan finne i en times omkrets. 

Turen starter ved det nasjonalromantiske småbruket ved Gurigjerde, fortsetter i norsk blandet skog opp langs fjellbekken til fjellvatnet. Ved vatnet kunne Wergeland fort ha diktet en røye som spretter til værs, men det får gå inn i lyrikken. Vi nyter synet likevel og fortsetter vår vandring gjennom myrområdene.


Nå kommer vi til Svartefjelltjødna som ligger der nydelig norrønt med det en treet og den lille knausen. Videre går vi opp til fjells slik vi nordmenn liker det, og rett oppe skaret har en stålorm våknet til vekselvarm, og snor seg gjennom graset. 





Vi går den fine fjellryggen og kommer til topps, gjennom lyng og hei, mens Godama traller en nasjonalsang og 17.mai blir fullbrakt.



Middels / Krevende
Tid: ca 3 t t/r
Distanse: 9 km t/r
Høydeforskjell: 426 m
Terreng: Grusveg, kjerreveg, skogssti, fjellsti, plankebroer, jevn stigning, småkupert, tørt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar