Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 26. oktober 2025

Hegerlandsnuten 1291 moh


Også dette året lar vi oss friste av syv topper i Sauda som er annonsert i konkurransen "Sauda Seven Summits" - av de lokale friskbente og idrettsåndens forbund av lag og bedrifter. Vi hadde stor glede av konkurransen i fjor, og fikk oppleve mange nye topper og områder i Sauda, så da prøver vi igjen. I år er det hele 5 topper vi aldri har vært på, og Hegerlandsnuten er den første vi prøver oss på. 

Hegerlandsnuten er en "kort" men bratt 1300-meter som ligger like over grensen til Røldal. Toppen er i praksis ikke i Sauda, men med litt overtalelse forundrer meg ikke om den like godt melder seg inn i kommunen. Det er en god kjøretur fra basecamp Gohytta, og klokka har nettopp blir stilt til det verre, så dagen er ikke lengre enn vi trenger. Vi starter derfor tidlig og kjører fjellveien til Røldal, hvor vi starter ved Kringletjørn, - 1 km over kommunegrensa. Her ser vi ikke merking i det hele tatt, så følger en gps-rute på mobilen. Ruta er enkel nok, men noen tips kan være grei å følge....

Kringletjørn. Kvitenuten bak

Vi går rett opp i Kringletjørnskaret, som er en ordentlig bratt start på dagen. Her ser vi noe dyretråkk eller muligens sti som forsvinner, men så lenge vi holder oss til venstre / nord i skaret går dette fint. 


Bratt opp Kringletjørnskaret

Dette går helt greit, med litt klyving over etpar kampesteiner i toppen av skaret. Naturen her oppe er helt rå, med grove fjellpartier, og steiner spredd utover. Det er lite vegetasjon, men det som vises er goldt over hele fjellet. 



I skaret flater det litt ut, og vi følger nå en passende stigning til høyre / sørsida. Etterhvert kommer vi opp på berg, og noen steder må jeg klyve litt. Godama tar en litt lettere stigning, men her er det visst bare å føle seg frem og sikte sørover mot toppen. På veien oppover er det flere skar og bergsider og det kan være lurt å følge med på retningen mot toppen.





Oppe i høyden kan vi nå se helt til Røldal, men det er for mye skyer til at vi ser til Suldal, så sånn sett burde vi dra hit på en klarere dag.

Holmanuten, Røldal bak t.v.

Vi tror vi har siktet riktig når vi kommer frem til en høyde. Men vi ser at vi har bommet litt og må ned i et litt bratt skar, før vi treffer på selve toppen. Frem kommer vi likevel, en drøy time etter start. 

200 meter bomtur

Litt bratt skar mellom høydene

Fremme 1291 moh. 6 topper igjen...

Det er på grensen til vinter på toppen, så matpausen hopper vi over og vandrer ned igjen, sånn omtrent samme rute.

Middels
Tid: 2- 3 t. t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 390 m
Terreng: ur, berg, skar, umerket, off-piste, tørt. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar