Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 12. april 2016

Holmavatnet rundt


I desember prøvde Goturlaget denne runden, men ble stoppet midtveis, kanskje på pinglete grunnlag. Vi overlevde hvertfall. I dag er det vår, fint vær, og svært liten fare for ising. Da er det tiden som truer mest. For jeg vet ikke hvor langt det egentlig er rundt Holmavatnet, og må klare det på 2,5 time. Tidspress er dumt på tur, men bedre enn å sitte hjemme. Så da går jeg, da (!)

Jeg parkerer ved vatnet, og går 500 meter mot Ferkingstad, før jeg fortsetter kjerreveien inn Nes-skogen. Denne veien er ikke så annerledes enn i desember, for den er ganske tørr, helt til den blir fuktig, på samme plass som sist. Nes-skogen er en skog. Den er en 1500 - meterskog sånn omtrent. På andre siden lyser det blått mot meg og i Ytre Holmavatn stråler sola og fremhever blåfargen som speiles av himmelen. For det er slik det fungerer, nemlig.

Ytre Holmavatn
Ut av skogen er det en av mange demninger som samler vatnet til en av Karmøys viktigste drikkekilder. Den er godt inspisert, og har derfor grusbilvei mellom demningene. Fra Nes-skogen går jeg nå på denne veien. Et ganske kjedelig parti av turen, en god kilometer inn til Nøkksvatnet som er en del av Holmavatnet.

Ved Nøkksvatnet
Fra Nøkksvatnet går det sti mot Mjåvatnvegen, godt skiltet, men ikke så godt merket videre. Når jeg har passert Butjørn, blir jeg fylt med usikkerhet, for her går det sti i vest og sør, og valgets kval vaker i hodet mitt. Jeg har veien i sikte, og går målrettet mot den, og med litt forvirrende gange gjennom braker og dyretråkk, havner jeg ut på veien.



Butjørn

Det blir grusvei igjen. Nå i litt åpnere og billedsjkønt terreng, med blåfarger fra Reidarsløkjene som sniker seg mellom berg og myrklatter. Det er en kilometers gange opp til neste regulerte vatn; Mjåvatn.

Mjåvatn
Herfra er det skiltet mot Burmavegen. Det er trasèen til Karmøymarsjen jeg nå skal gå på. Jeg tar sjansen på å se på klokka, og skjønner at jeg nå har tiden på min side, og vil rekke bilen og ærendet jeg har etterpå. Over bergknauser på knudrete stier leder stien meg tilbake til Holmavatnet, det indre.



Det er et strekke på 1,5 kilometer, før jeg havner på ny grusvei igjen, og går de siste to kilometerene tilbake til bilen som jeg parkerte ved Burmavegen.

Indre Holmavatn
Denne ruta kunne jeg like godt ha syklet på halve tiden. Det er mye vei, og kun ett krevende parti for sykkel langs Mjåvatnet. Ellers går ruta i et lavt terreng med få utsiktspunkter, og korte partier der en ser synet av vatn. I mellom glimter det likevel til med vakre motiver langs hele ruta, spesielt av vatnene.


Distanse: ca. 9 km
Tid: 2,5 - 3 t
Terreng: Grusvei, kjerrevei, sti, flatt
Vanskelighetsgrad: Middels pga. distanse

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar