Lang Stokketur

Revadalen

Været så ut til å holde en dag til, etter en fantastisk februarmåned, så langt. Vi vet aldri hvor lenge det varer, og når drittværet kommer kan det ta lang tid til neste gang vi får nyte av sola og luftstillheten.  Det var derfor ikke tvil om at vi ville ut en tur i dag. Jeg spurte godama om hun ville ha 1 eller 2 timers trim. Heldig som jeg er, valgte hun 2 timer. Dermed ble det en lang tur fra Stokkastrand, og vi rundet både Melstokkevatn, Ørnareirstjødn, og besteg Karmøys høyeste "fjell" på denne fine ettermiddagen.

Parkering er ved Stokkstrand skole. Her har jeg gått mange ganger før, har lagt ut geocacher, og turen er en av mine favoritter på Karmøy. Ja, da gikk vi!

Melstokkevatn

Vi gikk grusveien mot vest, forbi gården, og opp til krysset, før vi gikk mot venstre og fulgte veien i slak oppoverbakke, før vi kom ned til Melstokkevatn. Der var det 2 mistenksomme karer med telelinse, som rotet i buskene. Vi gikk fort forbi, uten å veksle ord eller blikk, og ventet etpar hundre meter før vi baksnakket de. Før man kommer til skogstiene som runder Melstokkevatn, går man 2 km på grusvei.

Skogstien er en skogsti, som leder inn langs østsiden av vatnet, på en særdeles knudrete måte, men etter  500 m kommer man til en fin rasteplass med strandlinje, og en geocache av undertegnende. Plassen egner seg til en pause, eller grilling om man vil. Dersom man er mer ivrig etter å vandre, slik som oss, går ma bare videre, og kommer snart til et stidele. Da gjelder det å velge rett. For her kan man gå 2/3 feil og 1/3 rett. Stien til høyre leder ned til en husklynge på Stokke, stien i midten leder mot Olavsvang, og vårt valg, stien til venstre leder videre rundt vatnet, og er en del av Sålefjellsmarsjen.

Frosne stier

Her vandret vi, på gode stier, langs myr og i skogkanten. Stiene var lagvis oversvømmet og frosset til, så litt gange ut av stien måtte vi finne oss i. Baksnakkingen var nå over, så vi hadde fullt fokus på hvor vi satte bena. Etter totalt 3 km kom vi til plassen der man går mellom to vatn; Melstokkevatn og Oskreidvatnet. Det ble en lite fotopause her, før vi gikk sørover mot neste stidele. På dette skiltet står det S.Sålefjellet på skilt i hver retning, og det er like langt begge veier. Men vi fulgte leden hvor Sålefjellsmarsjen er, og gikk mot sørvest, eller venstre.

Ørnareirstjødn

Etter kort tid kom vi til Ørnareirstjødn, hvor vi opplevde ettermiddagssolen skinne varsomt med varme farger over sivet i tjernet. Vi fant fram kameraet igjen og skjøt litt i hist og pist, før vi begynte dagens lengste stigning opp Revadalen mot S.Sålefjell. Den er på 60 høydemeter, faktisk(!) Vi var glad for at det fortstt var frost i bakken, for isen krøp over plankebroene, noe som tilsier at det også i år er mye vatn i marka. Etter en times gange nådde vi toppunktet for turen.

Vi plantet oss på Søre Sålefjell, og smakte på litt lettere niste, nøt utsikten, og ble kjølig nok til å tenke på solnedgang og hjemgang. Solnedganger på vinteren er de vakreste. Himmelen ble igjen farget av de kjærligste farger, mens vi tråkket stiene ned igjen, nå med Bolleshaugane i sikte. Fra foten av fjellet, gikk vi et stykke i skygge, og var glad at nasen vendte hjemover, og ikke i været.

Stokkastrand

Det ble magiske øyeblikk, da sola snek seg lmellom fjelldalene innimellom, så fort hjemover gikk det likevel ikke. For her måtte det fotograferes (!) Turen endte som vanlig med bilen. Og sola ga sin siste glans over ettermiddagen idet vi kjørte hjem....vestover.

Zoom kart

Tid: ca. 2 timer

Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Lett/Middels

Terreng: Grusvei, skogssti, småkupert

Melstokkevatnet rundt

Melstokkevatn

Med feber, sår hals og dau kropp, var likevel abstinensen for marka stor nok til å dra på tur. Turorientereren Fredrik hadde poster å finne ved Melstokkevatn, og med mål om å drikke kaffe ved Balko-hytta, dro to slitne nordlendinger den tunge veien til marka, med sønn Henry som kanin foran.

Henry buldrer

Glade over at det på yr.no meldte opphold og 0 mm nedbør trasket vi 2 meter, før yret begynte å vise at 0 mm ikke alltid er 0. Vi gikk kjerreveien fra Stokkastrand, og fulgte den til vi så K, for Karmøymarsjen, og "gul", for Sålefjellsmarsjen. Vi var tydeligvis på ugrodde stier, gjennom skog, over rot, opp og ned berg, og like inn til botnen av Melstokkevatn, der det er en rasteplass ved et gammelt og nedslitt steingjerde. I området fant vi første post, og oppdaget et overdådig grønt dekke over hele skogen der inne.

Ved Melstokkevatn

Den grønne skogen

Fredrik sa "NEI", og vi gikk videre med retning mot Balko - hytten på en odde som stikker seg sørover i vatnet. Vi gikk i pøsyr på en fristende og bred sti, til vi etterhvert så at dette bare var lureri, da stien ble smalere og smalere, våtere og våtere, jo nærmere vi næret hytten. Inne i skogen, på et høydepunkt var det en uglekasse, men uten ugle. Derimot var det en høyde til, der post nr. 2 ble funnet av Jacksons, og vi kunne gå rett mot hytta.

Gladere ble vi da vi så at hytten hadde en trapp med tak over, så der satt vi og så på pøsyret, mens vi hørte tordenbrak fra Bokn. Brødskiver, kaffe, banan og Freias favoritter ga oss ny energi, så vi var oppi 50% toppform igjen, og Fredrik sa "NEI", slik at vi kunne gå videre.

Balko - hytta

Rast i levegen (hahaha)

Vi snakket om det skulle ha vært en kjeftespalte for yr.no. Så slik gikk nå den diskusjonen, deler av turen, helt til vi hadde funnet en post til, og fikk se gruvene på Melstokke, ikke langt unna, - noe som fikk Fredrik til å tenke...

Pøsyret ga seg ikke, selv med opphold og solgløtt innimellom. Så etter dagens fjerde post, tok vi strake veien til bilen, forbi store okser med jur, og hjem til en daff aften, hver til sitt...

Melstokkevatn rundt

Sålefjellsvassen

Dersom etterslekten skal omtale tiden vi lever i nå, må det være" Regnalderen" De siste to gotur-årene har det regnet mye på Karmøy. I 2011-2012 har det verken vært varme eller sol nok til at vannet i marka fått rent av seg eller tørket opp. Derfor kan man se at vannstanden har økt i stiene, slik at det på utsatte steder blit mye vassing eller gjørming. Man har nå en gang vent seg til det, og investert i stadig bedre fottøy. For i marka skal man!

Nye stier ved Eidsbakkane

I dag gikk jeg solo fra Olavsvang for å teste ut Sålefjellsmarsjen, som arrangeres her hvert år. Jeg syklet fra Kopervik sentrum opp de fine lysløypene, til stien ble sti. Fra Eidsbakkane (Karmøyhallen) er startpunktet for stien endret en del, og traseen de første hundre meterene ugjenkjennelige.

Gjørmete i Storesåtdalen

Sålefjellsmarsjen er i stor grad den samme som Karmøymarsjen frem til Sålefjellet, men med en litt annen rute fra Melstokke. Friskt mot og stoppeklokke hadde jeg, da jeg nærmest sprang de godt beplankete stiene gjennom Storesåtdalen (..myra).

Stidele ved Melstokkevatn

Fra Melstokkevatn er det et stidele som skille Karmøymarsjen fra Sålefjellsmarsjen. Jeg tok av mot høyre og passerte snart stien inn til Balko-hytta. Deretter gjennom Oskreiddalen og inn til  der stien såvidt klarer å smyge seg mellom Oskreidvatn og Melstokkevatn.

Sålefjellsvassen

Kupert er det langs Melstokkevatnet, før man må ta nok et stivalg. Jeg tok av til høyre igjen, mot N.Sålefjell (119 moh). Denne delen av stien var den våteste i dag. Plankebroene var oversvømt med vann, og noen byks skulle til for å prøve å holde skoene tørre. Ikke vellykket. I dag var det ikke mulig å holde seg tørrskodd. Og vått var det hele veien rundt Ørnareirstjødn og stiene opp den lengste bakken til S.Sålefjell (132 moh).

Det ble en rask bestigning til toppen likevel, og en kaffe med tilbehør tok jeg meg tid til før jeg gikk ned fra toppen igjen, stadig mot høyre, mot gruveveien, og så til venstre mot Bodleshaugene, før jeg rundet Melstokkevatn, denne gang på østre side, og samme vei hjem igjen.

Den lengste bakken til Sålefjellet

Tid: ca. 2t rundtur

Distanse: ca. 10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, god merket sti, bratt mot toppen

Sålefjellsmarsjen

Hver palmesøndag arrangeres Sålefjellsmarsjen av Kopervik idrettslag. Sånn sett er jeg sent ute. Marsjen har utgangspunkt i Åsebøen stadion, men naturen kommer ikke før Liarlund, og det er her jeg akter å prøve ut ruta. Stien er merket med små gule piler hele veien, så den er lett å følge. Jeg gjorde samme runden i en svært våt periode i 2012. Men på 4 år og en vår med nydelig vær, er stiene rimelig tørre, og jeg tar ruta en fin ettermiddag.

Det er gode parkeringsmuligheter ved Liarlund, og stiene er uforskammet gode helt opp til Olavsvang, så i dag har jeg bestemt meg for å sykle opp den første delen. I tillegg bryner jeg meg på terrengsykling over Svartamyr, som er helt greit, omtrent. Men så blir stiene mer steinete og grove et stykke, og jeg bener videre.

Svartamyr

Myrulla farger myrene hvite for tiden og pryder den gyldne bakken med sitt myke teppe. Nok til å sette vårstemning. Det er en nydelig kveld, med en lett kald bris, slik at jeg ikke damper for mye. Etter bare 2,5 km er jeg ved Melstokkevatn, hvor kveldslyset skinner bløtt og danner blåfarge i vatnet.

Melstokkevatn

Jeg følger den gule pila til høyre og fortsetter frem til Oskreidvatnet, opp mot høyden , og med god utsikt over begge vatnene, som like godt kunne vært ett. Det har vært lite nedbør i vår, og vatnene ser ut til å tørke ut en del.

Tørketid i vatnene

Melstokkevatn

Neste stikryss er ved Bolleshaugane, hvor jeg igjen tar mot høyre og videre til Ørnareirstjødn, hvor sivgresset har pyntet det gamle skiltet og lager et kunstverk for fotografen.

Bolleshaugane

Ørnareirstjødn

Jeg fortsetter videre og ser snart toppen av fjellet. Det er en lang bakke opp til toppen, relativt sett, men så er det også en stund siden jeg var i Hordaland (!)

På Søre Sålefjell, med utsikt østover

På veien tilbake runder "marsjen" Melstokkevatn på østsida. Nå som sola står lavt, blir motlyset bløtt over myrene. Det er som om konturene blir diffuse, malt i akvarell.

Langs nordsiden av vatnet der skogen er tett, leker lyset mellom trærne, mens jeg forsøker finne lure plasser å sette foten mellom røtter og stein i stien. Det er godt føre i dag.

Skyggene blir lange når jeg går inn mot Storesåtdalen og langs Svartamyr, så jeg er glad når jeg ser sykkelen, og bare kan trille ned til parkeringen, før sola går ned. Det er godt å gå på tørre stien en sval maikveld. Turen tar ikke mer enn 2,5 - 3 timer, men en rast på den fineste plassen man finner, er å anbefale, noe som fort kan bli en dagstur...

Middels
Tid: ca. 3 timer
Distanse: 11 km rundløype
Terreng: Gruset gangvei, merket sti, delvis myrlendt, bratt mot toppen

Skoletur til Sålefjell

Oppdraget var å få hele skolen opp til Karmøys høyeste fjell. Denne haugen er flittig besøkt av goturlaget og omegn, så stiene kjenner vi til. For å få med hele skolen delte vi oss inn i 2 grupper. 1,- 4.klasse og 5.-7.klasse. De yngste gikk fra Sørstokke, gruveveien opp til Sørstokke gruver, og stien til toppen derfra. Jeg gikk med de eldste fra Liarlund, via Melstokkevatn og Bolleshaugane på gode stier til toppen.

Liarlund

Det var en regnfull start, der vi gikk lysløypa opp Liarlund. Men elevene var ved godt mot hele veien. Ingen av 10-12 åringene ønsket å stoppe, og det var et godt driv i gruppa. Vi kom fort frem til Karensteinen, der vi samlet gruppa før avgang igjen. Så bar det over Vardleitemyr og inn i Storesåtdalen, før vi hadde en oppsamling ved stidlet til Karmøymarsjen. Det regnet fortsatt godt.

Vardleitemyr

Videre gikk vi det tørreste stivalget ved Saramyra og inn til Melstokkevatn. Stadig fulgte vi Karmøymarsjen. Vi valgte stien øst for vatnet, og tok en rast inne i skogen. Lyset begynte å bryte frem gjennom skyene, og vi fikk et eventyrlig lys, idet vi satte avgårde mot Bolleshaugane. Regnet ga seg i det vi fikk øye på Søre Sålefjell, og konturene av noen skikkelser der oppe. Motivasjonen var på topp i gruppa, og gangen gikk raskt. det er snodig hva en tur ute gjør med humøret til elever og lærere. Man opplever ikke gladere barn enn barn i bevegelse..

Rast ved Melstokkevatn

Sålefjell i sikte

Fra Melstokkevatn brukte hele gruppa tre kvarter til toppen. Den yngste gruppa hadde allerede vært på toppen en time, og var klar for mer vandring. Men hele skolen var samlet til en god pause på 132 moh, et vakkert lyspill i alle retninger, og god kakao, og kjeks med mer sjokolade enn fiber.

På Søre Sålefjell

Vardebygging

Så tok vi fatt på vandringen ned igjen, hele gjengen. Vi samlet oss om turen nedover til gruvene, og tok en ny samling der. Her ble det konkurranse med Vardebygging, før vi gikk den siste biten ned til Sørstokke, hvor bussen stod klar for å skysse oss tilbake til skolen. Oppdrag fullført.

Trykk for zoom

Tid: ca. 2t t til toppen

Distanse: ca. 7 km via toppen og ned Gruveveien

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: gruset gangveg, myr, gode stier, bratt mot toppen

Balkohytta

Melstokkevatn

Det er bare 3 dager siden Goturlaget gikk en kveldstur rundt Melstokkevatn. Denne gangen går jeg en morgentrim alene, og velger en hybrid-variant. Jeg tar med sykkelen til Stokkastrand og sykler opp gårdsveien til Melstokkevatn. Med meg har jeg foggelen. Nå skal vi se hvordan ting henger sammen, "sånn så fogglane ser det"

Først går jeg langs østsiden av vatnet før jeg på nordsiden følger skiltet sti inn til Balkohytta. Turen fra hovedstien er 700 meter fra denne kanten. Det er fine stier fra vestsiden, og jeg går tørrskodd og på myk skogbunn hele veien inn til hytta.

Nattefrosten kommer av og til på denne årstiden, og i skyggefulle partier ligger frosten og koser seg med myrgresset. Små myrpytter har fått kjempe mot frosten. Det er vel vakkert!

Ved hytta blir det en matbit før jeg slipper foggelen løs

Balkohytta

Jeg fortsetter videre mot østsiden av vatnet. det er fine stier også her, og etter noen hundre meter er jeg på hovedstien og runder vatnet slik som sist.

Middels

Tid: 1,5 t

Distanse: 7 km 

Terreng: Grusvei, skogsti, småkupert, våte partier