Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
lørdag 21. mars 2020
Balkohytta
Melstokkevatn
Det er bare 3 dager siden Goturlaget gikk en kveldstur rundt Melstokkevatn. Denne gangen går jeg en morgentrim alene, og velger en hybrid-variant. Jeg tar med sykkelen til Stokkastrand og sykler opp gårdsveien til Melstokkevatn. Med meg har jeg foggelen. Nå skal vi se hvordan ting henger sammen, "sånn så fogglane ser det"
Først går jeg langs østsiden av vatnet før jeg på nordsiden følger skiltet sti inn til Balkohytta. Turen fra hovedstien er 700 meter fra denne kanten. Det er fine stier fra vestsiden, og jeg går tørrskodd og på myk skogbunn hele veien inn til hytta.
Nattefrosten kommer av og til på denne årstiden, og i skyggefulle partier ligger frosten og koser seg med myrgresset. Små myrpytter har fått kjempe mot frosten. Det er vel vakkert!
Ved hytta blir det en matbit før jeg slipper foggelen løs
Balkohytta
Jeg fortsetter videre mot østsiden av vatnet. det er fine stier også her, og etter noen hundre meter er jeg på hovedstien og runder vatnet slik som sist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar