Presteveien

Fra Ferkingstad til Falnes går det en gammel vei som presten i Falnes/Ferkingstad lot lage for å få kortere avstand mellom arbeidsplassene sine. I dag er dette en sti som nå er lagt om de dyrkete områdene, men store deler av stien er forsatt intakt slik den var da den ble bygget. I nord leder den over hauger og i skog, mens det er mer lyngheier når man nærmer seg Mjåvatnvegen. Ved Røyningsbu i Skudeneshavn passerer den Røyningsvatnet på sørvest-siden, så mange har nok gått noen skritt på den. Hele ruta er det nok likevel få som går.

For mange år siden prøvde jeg ut stien fra Røyningsvatnet til Hillesland. Dette er en fin tur gjennom skog og noen små myrlendte områder. I dag bestemte jeg og Ingeborg oss for å prøve den nordlige, og lengste delen av Presteveien, som jeg fikk nyss i at eksisterte, noen måneder tilbake. Denne går helt fra Ferkingstad kirke. I forrige måned syklet vi forbi kirka, og observerte stistarten ved Kvilhaug/Sjerpevegen. I dag skulle vi labbe ruta, like inn til Røyningsbu.

Stistart fra Sjerpevegen

Det er en kjølig, men klar dag, da vi parkerer ved kirka og går inn Sjerpevegen, og ned til dumpa der kjerreveien leder oss ut langs åkrene. Våren blåser friskt i gresset der dama frisker seg til å bli en del av hele stemningen, mens hun svaier seg gjennom den første kilometeren over åkrene. Det er god traktorvei, og lett for foten.

Nå kommer vi til et skogholt. Her er det gammel furu som regjerer, og tydelig inngrep av rasteplasser mot berget. Det er mer skog enn forventet, og overraskende kommer vi til en bakke. Her hadde jeg forventet flate lyngheier, men vi er altså i skog, og får litt stigning(!) Opp mot 65 moh går vi og når toppen, og får utsikt sørover og mot havet. Etter kilometeren i skog får jeg nå det synet jeg ventet meg. Slakke lyngheier, med små skogholt som oaser i villmarka.

Mot Sandhåland

Stien fører oss ned mot jordene på Sandhåland, og snart kommer vi til Mjåvatnvegen, som vi må krysse. Vi har gått over 3 kilometer når vi kommer til veien, går litt østover, og så på sti igjen. Det er godt merket, og er lett å finne med gjerdeklyvere på begge sider av veien. Nå trasker vi ut i villere mark igjen, og går opp en slakk bakke mot skogen, stadig mot sydøst.

Sikten mot nordvest

Mjåvatnvegen mot øst

Stien gjennom skogen

De er vakre, stiene gjennom skogene. Vi passerer stier både til Vikra, Li og Skudenes/ Risdal, gjennom denne 2 km lange strekningen, før vi endelig ser Røyningsbu, med vatnet sitt, og går inn dit.

Godama på gode plankebruer

Røyningsbu

Ved fjellags-hytta ønskes vi velkommen av "velkommen"-skilt og slår oss fredelig ned ved vatnet. Vinden blåser litt friskt der nede, og da er det godt med en god hytte til le, og en solvegg, med kaffe og dama mi.

Ved Røyningsvatnet

For å få en slags rundtur, går vi stiene mot Mjåvatn, og så Mjåvatnvegen tilbake til der veien delte stien.  Ingeborg lar seg beundra av de idylliske alléene gjennom stiene mot nordvest, og snart er på minividda, før vi havner ned med trapper, skog, bekk, og til slutt Mjåvatnet. Herfra blir det en lett gåtur 2 kilometer på grusvei, før vi vender tilbake til stien over Sandhåland og mot Ferkingstad.

Rundturen er grei både for dagstur og kanskje også for ettermiddagsturer, mens sola enda står høyt. Det er variert terreng, og gode stier langs hele ruta. Det er heller ikke forblåst og det er mange skogholt der det blir le for vinden.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 2-3 t rundtur

Distanse: ca. 11 km

Vanskelighetsgrd: lett / middels

Terreng: grusvei, kjerrevei, kupert, delvis bratt