Gunnarsete i Vik i Sogn

Utsikt til Vik fra Gunnarsete 520 moh

Vik er en vakker bygd langt inne i Sognefjorden, med noen høye topper rundt, men ikke så høye som man skulle tro. Toppturen i dag skulle gå på en folkelig sti opp fra sentrum og til et utsiktspunkt 500 meter over dalen. Goturlaget hadde to faste medlemmer med; Ingeborg og meg selv. Gjester i dag var Kamilla, Karoline, Gerd Irene, Laila, og den pratesalige hunden Edwin. Kamilla var hare, med bikkja løpende foran (!) noe som allerede var urovekkende...

Traktorveien opp lia

De første  meterene gikk vi fra den vakre stavkyrkja og opp i boligfeltet i bakkjen. Etter etpar slynger, kom vi inn på traktorvei som ledet oss opp i skogen. Bilvei ble til traktorvei, traktorvei ble til  ble til skogssti, og skogssti ble til... (tror vi stopper der...) Bratt var det uansett, og selv om stien var god, kjentes pusten i anden. Det var en varm dag, så svetten silte mens vi trasket oppover. Kamilla var motivert, mange doser flere enn resten av følget, og sprang som førstemann langt foran oss andre.

Skogssti ble til....

Et godt stykke oppi bakken hadde vi nådd 240 høydemeter, og krysset traktorveien, før vi fortsatte opp i løvskogen igjen. Kamilla lå så langt foran oss at vi begynte å bli redd for henne...

Glimt av dalen mellom trærne

Innimellom skimtet vi dalen lengre og lengre nede. Stiene gikk bratt i slynger opp bakken, og snart var vi på 450 moh, og krysset en nyere anlagt vei. Etter denne krysningen av vei og sti, kom vi snart til et forfallent skur med en postkasse. Vi fikk opplysningen "Gunnarsete" men så ikke noe til utsikten, så vi fortsatte lenger oppover.

Gunnarsete

Vi fortsatte til vi nådde 520 moh, og kom til en lysning i bakken. Der kunne vi endelig slå oss ned og ta en hvil i bakken. Kamilla var forduftet, og de voksne ble både rastløse og bekymret.

Vi gjorde raskt oppbrudd, og begynte nedstigningen og leteaksjon....

Hopperstad / Hønsi, hvor vi bodde

Trykk på kartet for zoom

Tid: 3 timer t/r

Distanse / Høyde: 9 km t/r / 500m

Terreng: bratt, asfalt, traktorvei, skogssti

Vanskelighetsgrad: Middels

...

Vi lette i flere timer, snakket med alle vi møtte på, og til slutt fikk vi telefon fra noen som hadde snakket med Kamilla og pratesalige Edwin. Vi slapp å ringe nødnummer, men det ble et drama for Kamilla å komme seg hjem. Tilfeldigheter gjorde at vi ikke så henne på vei ned, men hun kom seg hjem på egenhånd til slutt... Da hadde hun gått en lang runde over fjellet, og fant verken oss eller veien ned. Ikke en gotur for Kamilla idag....

Gå aldri alene når du ikke er kjent...