Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 25. juli 2013

Late sommerdager i Visdalen

På oppfordring fra min late svoger...


Etter å ha besteget Galdhøpiggen igår, syklet Rallarvegen før det, gått bakketur til Gunnarsete og langtur til Trolltunga, fant vi ut at en hvildag passet seg på Spiterstulen. Det var jo også søndag i Guds fri natur. I tillegg var planen å komme seg til Glitterheim i morgen, og da gjaldt det å ha hvilt seg litt. Erfarne "Jotunheimere" ville kanskje anbefalt å "strekke på bena", og hadde gått seg en langtur gjennom dalen til Leirvassbu, men for oss var det mer fristende med Norges nest-høyeste topp, bare vi fikk en pust i bakken først....

Vi rådhørte oss med "Spiterstullingene" og de anbefalte en korttur opp til Hellstuguhaugen (1331 moh) Turen opp skulle bare ta en time å gå og en halvtime å jogge. Jogge..... vel.... Tru`kke det! Vi tar heller en rolig tur opp, tenkte vi.

Hellstuguhaugen 1331 moh
Så dermed gikk vi i svak oppoverbakke sørover med nesten utelukkende godsaker i sekken. Langs ruta ser og hører man visa fra Visa, Kulissene er 2000 + topper rundt på alle dalsider...

Finedama og Styggehøe
Visdalen 
På haugen latet vi oss så godt vi kunne. Helt til vi var leie og gikk ned til Spiterstulen igjen for å late oss mer. Vi hadde nemlig en skikkelig fet middag å konsumere før vi skulle sove hele natta...

Trykk for zoom

Tid: 1,5 t t/r
Distanse: 4km t/r
Terreng: Sti, delvis bratt
Vansklighetsgrad: Lett

1 kommentar: