Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 15. mai 2016

Nonsvarden - Røyningsbu

Ilsvatnet
Jeg får ingen pins på pinsedagens pinsedag, men nærmere tungetale tror jeg ikke at jeg kommer i år. Det er nemlig tegn til at folk holder hviledagen hellig, selv i marka, selv om det skal vise seg at det blir et lite pinsetreff i myrene.

Turen i dag går fra Nonsvarden, ikke langt fra Vik i Skudenes. Det er frisk bris, men oppholdsvær for de turvante. Ruta gikk jeg mye da jeg bodde i Skudeneshavn, og helt fra stistart var det engang en idyllisk opplevelse. Nå er mye av skogen enten blåst ned eller hugget ned, så området ved Storaborg er ganske rotete. Når den klagingen er over, så går resten av turen i en av Karmøys vakreste områder: Skudemarka.

Jeg har godt tempo, og passerer nonchalant både Litlavatnet og Ilsvatnet. Har nemlig nok bilder av de vatnene. Oppe på myrene mot Røyningsvatnet blir jeg overrasket av en joggende pinsevenn, som spør om veivalg. Jeg formoder han om å ta den smale sti, men det later til å være ren tungetale for han, for litt senere ser jeg han joggende i motsatt retning av hva jeg forklarte.

Selv går jeg i jevnt tempo helt til Røynigsvatnet. For å klare dette, må jeg andektig gå "Presteveien" 50 meter mot Hillesland, for så å ta av til venstre over etpar heier. Inn på traktorveien som fører inn til Røyningsbu, og etter en god time på tur, kan jeg hvile meg i salighet på hytta. Det er hviledag.

Fra Røyningsbu tar jeg en annen rute tilbake til Skudenes. Nå går jeg selveste Karmøymarsjen ned til Allmannamyr, passerer Ilsvatn fra en idyllisk vinkel, og så ned bakkene i Kodledalen. Godt skiltet og merket ned til den populære rasteplassen som kalles "New Zealand hut". Derfra er det gode grusete gangveier ned til idrettsplassen i Skudeneshavn, hvor man passerer det vakre vatnet på Almannamyr.

Men det er ikke nok. På vei gjennom marka via Allmannamyr igjen, finner jeg på å gå opp til Raunfjell. I grunnen bare en vanntank på en topp, men også en fin rasteplass med utsikt over Skudeneshavn osv.

Raunfjell
Dette blir avslutningen på min eGotur. Nå vender jeg tilbake, gjennom delvis nedhugget skog til Nonsvarden, og lager "pulled pork" som har gogjort seg mens jeg var på tur. Det er nemlig slik at på pinsefestens dag ble også grisespisende goturhedninger inkludert i kristenheten!

Middels
Tid: 2,5 - 3 t
Distanse: 9 km
Terreng: Merket sti, delvis myrlendt, gruset gangsti, kjerrevei, småkupert

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar