Jeg måler og veier turmuligheter i hjemkommunen for tiden, og denne gangen er det Tistreivatnet som står for tur. Jeg prøver å finne en logisk løype rundt vatnet, og starter fra nærområdet på Tjøsvoll, Åkrehamn. Turen blir kortere om man starter fra boligfeltet på Brekke, men der bor jeg ikke.
Jeg tar den vante stien fra Mariaskogen og følger denne forbi Aureivatnet og til Nikkostien. Stiene her har blitt oppgradert betydelig de siste årene, og det er ikke langt fra tørrskoddhet over de våte partiene.
Nikkostien fører til "Vaulenstien" og jeg følger den opp til vatnet. Så langt har jeg gått 3,5 km, og er fornøyd med at klokka mi teller puls og kalorier. Men jeg legger også merke til myrull som sprader i hvit drakt overalt. I tjernene gulper liljene opp blader, og langs stier blomstrer det i markblomster som kun faunister kjenner navnet på. Det er godt sprang i våren..
Jeg følger Vaulen et stykke sørover, og vender øst i enden av vatnet. Ved høyden over Buavassdalen er det skiltet mot Brekke, og denne følger jeg nordover. Stien her mot Tistreivatnet går i variert terreng, over berg, gjennom myr, gjennom skog, og så er man nede ved demningen.
Jeg noterer meg bedre drenering og plankebroer i området som kalles Jerikodalen. Grantrærne har nye skudd, og et skogstroll skremmer vettet av meg midt i skogen. Ellers har jeg det i grunnen bra, og registrerer at vannstanden ikke er så "ille gæren" i vatnet, der den er fanget opp av Norges høyeste tredemning.
Jeg går videre sørover over høydene helt til jeg kommer til Brekkedemningen og krysser skogen sør om Aureivatnet, før jeg går inn stien og gjennom "Eineskor". Der har det også nylig blitt tilordnet flere plankebroer, og livet er mer tørrskodd enn noensinne. Hurra!
Middels:Tid: ca. 2 t
Lengde: ca. 10 km
Terreng: Gode skogsstier, skiltet, litt myrlendt, småkupert
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar