Det er 2.vårdag, men i Sauda har det vært vårtemperaturer i flere uker, så det har forsvunnet en del snø før vi kom til basecamp Gohytta. I dag er det vår ute, både vær, temperatur og fuglemessig. Selv om VM har maraton på TV, er det enda bedre å komme seg ut på ski selv. Det er det vi bestemmer oss for.
Tidligere i vinter har vi prøvd ut de andre dalførene i Sauda på ski, men etpar gjenstår. I Nordstøldalen har vi ikke gått på åtte år. I dag er målet å komme oss innerst i Nordstøldalen, Holmane. Vi starter med spenning fra Lyngmyr. Spennende fordi der later til å være snømangel der. Noe som skal vise seg...
 |
| Lyngmyr |
Vi klatrer opp de bratte bakkene, og kortfellene viser igjen sin styrke. Men det er ikke mange hundre meter før barflekker utfordrer oss, og vi må ta av skiene.
I håp om å finne mer snø innover kler vi på oss skiene på nærmeste barflekk, og klarer å holde oss på snøflekkene opp til Risvollia. Her nærmer det seg gnagsår i svette sko, så vi tar en pitstop for å sjekke. Da er det naturlig med både kaffe og kvikklunsj. Vi ser ned til Saudafjorden og merker oss at skodda ikke har lettet enda. Da er vi takknemlige for å holde oss oppe i 300 meters høyde...
 |
| Hovlandsnuten |
Etter positiv erfaring i Åbødalen for noen uker siden, velger vi vestsiden av dalen, i håp om beholde solstrålene lengst mulig. Dette lykkes vi i. Vi fortsetter opp bakkene til vi ser hele dalen i et jafs. Den er mye kortere enn vi husker, men slik er jo også livet....
Vi går på flatt terreng et stykke inn i dalen, før vi velger skyggenes dal på vestsiden og inn til Holmane.
Selv 500 moh har snøen tint mye, og bekken er åpen. Når vi skal runde inne ved Holmane er vading eneste mulighet. Vi får dermed jomfruturen "vading med ski" og kommer oss over bekken uten problemer.
 |
| Holmane |
Nå springer Godama fremover. Det er nemlig solstråler i sikte, så hun har høyt tempo.
Med de høye fjellene i vest, kryper skyggene raskt oppover østsiden av dalen, så det er hastverk med å finne en rasteplass. Vi har nemlig ikke båret appelsinen helt opp hit for ingenting (!) Vi går raskt ut av løypa og sikter på en stein å sitte på. Men idet vi kommer frem har skyggene tatt oss igjen. Lenger ned i dalen ser det bedre ut, så vi går noen hundre meter nedover og finner oss en ny stein. Her ser det ut til at vi skal ha bedre tid. Kaffen helles i koppen og appelsinen skrelles, men etter et saftig sølete måltid har skyggene nådd oss igjen, og vi fortsetter på returen.
Det er noen få hytter i Nordstøldalen. Disse ligger i skygge om vinteren. Men lenger ut på kanten er det mer sol. Her er det lange bakker ned til Skeivane, hvor vi skal ta av mot Risvollia og Lyngmyr.
Godama renner i fullført til skiene stopper seg selv, mens jeg setter meg i hockey og tar til takke med kortfellefart.
Ved Skeivane tar vi av til Risvollia, der vi skal forsøke å finne en lettere og mer snørik løype på returen. Det er verdt å legge merke til stedsnavn, så vi studerer og diskuterer opphav til lokale navn...
Vi runder Bringfaråsen og søker snø. Det er ikke så lett. I de bratte bakkene ned mot Hovåsen finner vi barflekker overalt, og føret er vekselsvis isete og slush. Vi må derfor labbe ned noen bakker tilbake.
 |
| Risvollia |
Slik går returen. Noen skitak, litt renning og så av med skiene hele veien tilbake til Lyngmyr. Vi blir litt mistenksom over "The Eye" - Hovlandsnuten som skuer ned på oss, og som skyggela hele rasten vår oppe i dalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar