En prekestol i Nedstrand

Himakåna

Etter at turiststrømmen har vokst over evne på Trolltunga og Preikestolen, har det etterhvert dukket opp i media mange mindre kjente fjellformasjoner. Det siste året har Himakåna i Nedstrand, Tysvær fått mye omtaler, kanskje spesielt på Instagram, Facebook og lokalavisene. Det er en spektakulært fjellformasjon som henger utfor et stupbratt fjell. Sagnet er helt usannsynlig, men formasjonen skal visst være ei trollkone som hang fast i soloppgangen. Tilsynelatende gravid.... 

Goturlaget var i fjellområdet i 2011 og utkåret fjellområdet til Nord-Rogalands vakreste. Det er noe spesielt over Nedstrandsfjella, der de skyter opp mot 600 moh, med en vid utsikt over den brede Boknafjorden, Sjernarøyaene og resten av herligheten. Hverken i 2011 eller returen i 2013 visste vi om denne fjellformasjonen, men det gjør vi i dag:

Det er enda en nydelig septemberdag, når vi drar ut til vanlig "gotid", sånn ca. kl. formiddag. Vi har en god times kjøring til Nedstrand, men der gjør ikke så mye, så lenge det finnes pokestop. Veien inn til stistart i Hindarvåg er en søndagstur i seg selv, og det blir ikke mindre koselig at det sitter ei lita jente og selger hjemmelagd karamellisert popcorn og saft, ved stistart. Vi håper på å komme ned igjen før hun stenger...

Det er overraskende gode stier opp de lange bakkene mot Himakåna. Kjerreveiene tar av for det meste av motbakkkene. Vi går gjennom beiter og skog og har god utsikt hele bakken opp, unntatt der vi ikke har det. I skogene er det nokså nedgått, og en våt sommer har gjort stiene gjennom skogen ganske sleipe og gjørmete. En del folk er på vei ned, og glipper lett i stien. Andre skjelver nervøst fordi noen glir...

Vi holder godt tempo for en gangs skyld, og går til og med forbi barnefamilier. Enda en milepæl... 

Veien oppover veksler mellom skygger av grantrærne og åpne beiter, så vi får avveksling fra stekende sol, og holder oss temperert i motbakkene.

Ca. 350 moh går kjerreveien over til sti. Da går vi nokså slakt de siste hundre metrene til "kåna". Til sammen har vi brukt under timen ut hit. Det er folksomt på denne flotte dagen. Allerede har lokalbefolkningen på Haugalandet og noen turister oppdaget severdigheten, så det kan jo hende at plassen blir en utfordring om noen år...?

Ute ved Himakåna har fjellkanten brukket av. Det er som å se et avrevet kakestykke. Kanskje var Himakåna god å bake...? Det er stupbratt på kanten, og 300 meter rett ned mot Lysevatnet (til forveksling likt Lysefjorden?). En gruppe mennesker har satt seg ned for å vente på sin tur til å posere og fotografere, så det kjennes ut som et ekte turistmål. Vi er snart neste i køen, og blir fornøyde av resultatet.

Bortekåna på Himakåna

Vi finner også Himakånas skjærefjøl, og hennes kjøkkenhylle lenger borte. Hun må ha vært en god husmor. På kjøtthammeren setter vi oss ned for en liten rast. Vi har nemlig skumle planer for resten av dagen...

Tid: ca. 1t én vei
Distanse: 2,5 km én vei
Høydeforskjell: 350 m
Terreng: Kjerrevei, skogssti, noen fuktige partier
Vanskelighetsgrad: Enkel

Stølanuten 578 moh

Den gangen jeg gikk til Stølanuten brukte jeg en annen sti, fra Gurigjerde. Da jukser man med 300 meter, mens i dag startet vi omtrent fra ca. 30. moh Etter pausen er vi nå på 350 moh, og er klare for å forlenge denne nydelige dagen. Vi går tilbake til kjerreveie, og følger skilting opp og inn i løvskogen. Stien er like god å gå på, og mindre nedtråkket. De fleste går vel ned igjen...

Vi er ikke lenge i løvskogen før vi kommer opp på snaufjell, ogtrekker pusten dypt inn. Her er utsikten slående. Og synet blir bare bedre for hver meter vi går opp og fram. De siste hundre metrene mot toppen går vi delvis langs en stupbratt fjellkant, med utheng her og der. 

Stølanuten er et nydelig fjell, og på en vakker septemberdag som denne, med blå himmel der skyene leker seg med lyset, kan ikke dagen bli bedre. Snart er vi oppe ved varden på 578 moh, og får utsikt:

Stølanuten 578 moh

Vi kan se helt inn til Jøsenfjorden, hvor vi gikk tur til Skomakarnibbå for to uker siden. Vi ser omtrent hele den brede Boknafjorden, og navnsetter alle dens øyer og kommuner. Men ikke offisielt. I nord kan vi se inn i Yrkjefjorden og Vats, hvor vi har gått mye de siste årene.

Et par sitter der oppe og later som om de ikke er karmøybuer, men de avslører seg raskt, og vi får en prat slik turfolk gjør. Vi forteller og skryter om alle plassene vi har vært, hvor slekta vår kommer fra og planlegger å bosette seg, dessuten hvilken nasjonalpark som er best. Så går de ned igjen med dette fornøyelig og friske utesmilet. Igjen sitter vi og nyter 6-7 solstråler, før vi følger etter.

Turen nedover går enda lettere, og vi håper på å treffe ei lita jente som sitter og selger karamelliserte popcorn nede ved veien. Vi er egentlig ikke helt sikker på om vi liker karamelliserte popcorn, men hun fortjener det. 

Hun har dessverre stengt butikken når vi kommer ned. Kanskje dratt hjem for pizzakveld, for om etpar uker skal hun på ferie og bruke opp kassabeholdningen... Vi har uansett hatt en perfekt turdag. Nedstrandsfjella står fortsatt som noe av det beste du kan oppleve i her i regionen...

Tid: 2-3 t fra veien t/r (1t fra Himakåna)
Distanse: 7 km t/r (2 km fra Himakåna)
Høydeforskjell: 550 m (200 m fra Himakåna)
Terreng: Skogssti, kjerrevei, fuktig partier, bratt
Vanskelighetsgrad: Middels

Stølanuten og Rossafjell

Stølanuten 578 moh

Antall oppmøtte i goturlaget i dag: 1

I dag opplevde jeg det hittil vakreste fjellområdet i Nord-Rogaland; Nedstrandfjellene. Det er en times kjøretur fra Haugesund, men for en dagstur er det absolutt verdt det. Utgangspunktet var en artikkel jeg hadde lest, om bygdeutvalget i Nedstrands innsats for å ruste opp stiene i området i år. Her har de i år brukt nærmest et årsverk på å merke og opparbeide løypene til de vakre toppene i området, og har så langt rukket å merke stier til Stølanuten, Rossafjell og Dalvanuten. I dag tok jeg en ekskursjon til de to førstnevnte.

Stølanuten (578 moh) er Tysværs nest-høyeste topp etter Lammanuten, mens kartene viser at dette ikke stemmer helt.

For å komme til fjellområdene ved Nedstrand, kjører man til Nedstrand, og følger skilting til Aksland og Gurigjerde 300 moh. Ved Gurigjerde, er det god parkeringsplass. Videre er det tydelig skiltet hvor man skal gå opp "til fjells". Å komme til utgangspunktet er inspirerende nok til å ville flytte beina, noe jeg også gjorde.


De første 100 høydemetrene av turen opp til stidelet ved Badnavatnene er på en middels bratt traktorvei, noe som er en gjørmete opplevelse i år. Lenger oppe i bakken går veien gradvis over på bred sti opp til vatnene og det første stidelet til Dalvanuten (572 moh).

Lia opp til Litle Badnavatnet. Rossafjell i bakgrunnen

I dag prioriterte jeg veien videre mot Stølanuten og Rossafjell. Noen hundre meter senere kom jeg opp til stidelet for Rossafjell, og fortsatte målbevisst opp mot Stølanuten, over en myr og en bratt stigning videre mot varden på 578 moh.

Rett før den siste bakken fant jeg en steinhelle, som kan være nyttig på vindfulle dager som denne. Her kan man gjemme seg i ly for vinden, og lage seg en capuccino. Et lite tips der, altså.

Hellen

Jeg fortsatte oppover, og merket nå at jeg hadde hatt et godt tempo opp disse 300 høydemeterene. Men nå så jeg varden der oppe, og gikk rett på. Overrasket ble jeg da jeg så at varden sto på kanten av en stupbratt fjellside. Svimmelheten tok meg... eller var det vinden...? Dermed gikk jeg 3 ganger rundt varden til svimmelheten avtok, Jeg kunne se den vakre stupbratte fjellsida ned mot Stølahaugen, 474 moh. Det var en Besseggensk følelse over det hele, og jeg snakket stadig med meg selv om hvor vakkert dette var, bare en time hjemmefra (!)

Stølanuten med Lysevatn og Hindaråvåg 578 meter der nede

Et turfølge var i hælene på meg, og en av de var tydelig en kjentmann, som øste ut sin kunnskap om nærområdet, ramset opp alle toppene rundt, helt til kona sa: "Fint, skal vi gå ned igjen?" Så gikk de, mens jeg hadde satt meg ned på en hylle, for en kopp presskaffe, og en skolebolle fra Shell.  

Lysevatn (5 moh) Lammanuten bak. Yrkefjorden bakerst

Men toppiveren var sterk, og når jeg reiste meg opp, så jeg Rossafjell, bare 4 meter lavere, rett der borte. Det krevde 100 høydemetere ned og opp igjen. Fra denne flotte "bygdeborgen" kunne jeg se alt, og dermed visste jeg alt. Langt der nede så jeg det travle turlaget gå en alternativ rute ned, og jeg tenkte "hmm!!" Mer er det ikke å si om det, for der fant jeg meg selv på en alternativ umerket sti langs fjellrekka ned mot Badnavatnet. Et riktig stivalg for å få en rundtur i stedet for en retur.

Rossafjell (574 moh) i sikte

Litt usikker på om stien holdt meg i høyden, eller ledet meg langt ned mot Lysevatnet langt der nede, fortsatte jeg i dagens mest risikofylte rute. Den varte i 20 min. Toppene her oppe har tydelige karakterer, og det er ikke vankselig å vite hvor man er. Derfor var en 20 minutts thriller på en umerket og ukjent sti over, da jeg var inne på den merkede stien til Rossafjell. Et lite tips om du tar denne ruta og er litt usikker: Finn denne steinen (bildet til høyre) og ta av til høyre.

Veien opp mot Rossafjell var like bratt som den forrige toppen, og etter 10-15 minutter var jeg oppe på 574 moh. Rossafjell er en av Tysvær kommunes turmål i 2011. Her oppe er det både benk og grill, selv om været ikke har vært særlig "grillsk" i år. Dette er en av bygdelagets fasiliteter til turgåerne i området.

Grill og benk på Rossafjell

Det blåste friskt også her oppe, og jeg snudde fort, for å gå ned igjen til bilen. Midt i bakken nedover traff jeg på en sympatisk innbygger, og jeg spurte raskt om han var fra bygdelaget. Men han sa at han var leder for sherpaene i Nedstrandfjellene, og kunne fortelle om mange planer for området. Mannen hadde full oversikt over løyper, lengder og alternative ruter i området, og var akkurat slike jeg forestilte meg at en Nedstrandbygding skulle være, etter å ha lest om innsatsen i området.

Etter en hyggelig prat slapp jeg bena løs i bakkene nedover, kun avbrutt av fingring med fotokamera, og en digresjon ned til bekken for å ta et vannrett bilde. Rundturen tok drøyt 3 timer, inklusive pauser, prat og knipsing i utide. Vel nede ved bilen, fant jeg ut at jeg skulle bruke resten av dagen på litt gocaching i bygda..

Tid: Rundtur Stølanuten - Rossafjell: 3 timer inklusive korte pauser
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Middels bratt, mye kjerrevei, godt merkede stier
Cacher i området: ingen

Skrubburdnuten

I dag tar vi oss en søndagstur til Nedstrand i Tysvær. Her er det to turmål som lokker oss, og denne første er den lengste. Fra Nedstrand kjører vi langt oppover lia, til den gamle garden Gurigjerde. Her tenker jeg at Guri hadde et gjerde. Derav stedsnavnet....kanskje....

Fra Gurigjerde går det traktorvei som raskt blir en grovere skogsvei, for så å bli fjellsti lenger opp i lia. Skogsveien er utgangspunkt for turer til omtrent alle toppene i Nedstrandsfjellene. 

Skogsveien går oppover en kilometer i jevn stigning oppover Gurigjerdheiene. Her tenker jeg at heie ligger over gården til Guri, som hadde et gjerde....

Stien går over i fjellsti opp til Litle Badnavatnet, som alltid ligger der som en idyll og speiler Rossafjellet. 

Litla Badnavatnet 455 moh

Elva som renner ut fra vatnet fosser stort sett nedover lia, og herfra ser den mer ut som om den detter rett i fjorden. Eller til Guri....

Fra vatnet krysser vi elva og går i retning Dalvanuten. Nå over myrhei. Men det gjør ikke noe for lokale krefter har lagt ut flere hundre meter med plankebruer over de våte myrene, slik at vi kan gå tørrskodd.

En ny idyll åpenbarer seg ved Svartafjelltjørna, der himmelen speiles og alt ligger rolig og fredelig over den tidlige sommerdagen. Her brukes det litt tid til fotografering, før vi vender oppover lia mot høyereliggende terreng. 

Det er stadig nye fjellformasjoner og tjern som speiler disse, mens vi går i det varierte terrenget mot stikrysset til Dalvanuten. Det blir rett og slett en søndagstur....

Dalvanuten t.v.

Ved stikrysset vender vi nordover (venstre) og fortsetter nå i litt jevnere stigning mot Skrubburdnuten. Fra stikrysset er det bare 700 meter frem til toppen, så dette går lett. 

På Skrubburdnuten finner vi oss le for vinden og koker oss en aldri så liten uskyldig søndagsmiddag. 

Nedstrandfjellene er blant mine favoritter i nordfylket, og det er alltid en opptur å komme seg ut i disse vakre omgivelsene, der småvatn og fjord preger omgivelsene i alle retninger.

Middels

Tid: ca. 3t t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Kjerrevei, skogsvei, skogssti, berg, myrlendt, plankebroer, jevn stigning, få fuktige partier