Gruveturer

Søre Sålefjell (132 moh)

Gode værutsikter, etter noe ustabilt vær denne uka, ga oss to dager med turer. I går på vann, i dag på land. Valget falt på to "lett-turer", for å trene gjestene litt, og helt tilfeldig ble dette en temadag for gruvekultur og natur  på Karmøy.

Første tur gikk til Karmøyheiene:
Den fine grusveien til gruvene, og deretter i "tøffere" terreng, opp til Søre Sålefjell. Det var flere gjester tilstede; Guttormsen med hunden Tessa (5) som er på besøk,  Tobias (11) som trengte luft, og selvfølgelig gogutten Joachim (10) og meg selv.

På gruveveien

Entusiastiske barn fant stor dramatikk i gjørmen som de satt seg fast i, og fantasier om kvikksand og andre skremmende opplevelser som de ikke hadde errfart. Et kort stopp ved gruvene på Sørstokke, satte enda mer fart i fantasien, og de merket knapt at vi var på toppen før vi var der. Verre var det med Guttormsen, som stadig bemerket våte flekker og bratte bakker, og skrøt hemningsløst over hunden som var både hare og trekkhund, opp bakkene til toppen.

Vel oppå toppen ble vi vel blåst, og fant oss vel en krok med vel mye sol, slik at vi alle følte oss vel. Her ble det kaffe, kakao, te og en stor boks med snop, litt kjeks, og en prat som ble igjen der oppe på toppen.

I le for nordvesten

Så bar det ned igjen, og guttene fant en frosk (som det for øvrig er mye av her på øya for tiden). Den skulle de bære hjem, og bære over med omsorg i tiden som følger. De vannet frosken hele veien ned til bilen, og slapp den fri i bilen, på vei hjem, før de fant den under gasspedalen og lagde et hjem til den i en murbøtte.

Andre luftetur ble en tur i langsom solnedgang på Visnes.
Elementet vann og vind var sterkt tilstede. Da var hele Guttormsen-familien og min egen arving med. Gruvedriften på Visnes har en stolt og lang historie, som jeg prøvde å gjenfortelle i motvind, mens blåsten hadde sitt og si den også, noe jeg ikke forstod, for jeg snakker ikke vindsk. Vi startet ved den lille frihetsstatuen, der jeg skrøt av kobber og eksport.

Frihetsstatuen i miniatyr

Vi gikk ruta ut til smeltehytta, der en luftgeværskytter øvde seg på gamle engangsgriller. Ingen personer ble skutt for øvrig.

Smeltehytta på Visnes

Videre fra Smeltehytta gikk vi den krokete og steinete stien ned til Sykehusbukta, og videre til kanonstillingene rett ovenfor. Vi fulgte så ridestiene videre den lange ruta, ned til Verksjordet og så tilbake på ugrodde stier tilbake til Fransehagen. En kommentar til dette; "skilt, kanskje?"

Lysthuset på Visnes

Til slutt tok vi turen opp til lysthuset, der man ser i nesten altfor mange retninger, og der det er like godt å gå ned igjen etterpå. Jeg & søn snek oss også inn i gruveinngangen ved Gruvemuseet, og fikk se innsjøen over dagbruddet.

To fine familieturer på henholdsvis 3 og 2 timer, som anbefales for alle som har gjester her på øya.