Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 18. september 2011

Kort tur til topps

Vil du ha utsikt fort (!) er det ikke mer enn 20 minutter til topps på Rambaskår i Kvalavåg på Karmøy.

En slapp søndag var det, da planen om en 3 km tur ble redusert til 1 km, dvs det er bare 900 meter opp fra veien til Rambaskår. Vi gikk opp den fint opparbeidede grusveien / skogsveien, som går fra nordenden av Kvalavåg, og spaserte som om dette var en tur i parken. Veien var preget av mye regn, med renner etter renning, og i det idylliske tjernet var det vann (!)


Etter å ha passert tjernet, må man gjennom en grind, før man brått snur til høyre og bakken mot Rambaskår  ligger foran oss.


Den siste kneika til topps er på vanlig tursti, og blålyngen kommer godt ut, selv på en høstdag.


Flyplassen på Helganes
Opp  på toppen valgte vi beste tilskuerplass mot flyplassen, og så på et enslig privatfly lette og lande tre ganger. Med oss hadde vi hjemmebakte kanelboller, og koste oss meg unaturlig underholdning fra flyplassen.

Så bar det hjem igjen, og hele turen var unnagjort på en drøy time. Så lett at selv mor kan klare det :-) På veien opp de 900 metrene er det til og med benker for de som trenger en "pitstop"

2 kommentarer:

  1. Så lenge turen er fin er det en riktig go'tur, uansett om underholdningen kommer fra metallørner. Selskapet er jo hovedsaken.

    SvarSlett