Topptur på Spanne

Vi har besteget Sålefjell, - det høyeste punktet på selve Karmøy, mange ganger, men ikke det høyeste i kommunen. Det gjorde vi heller ikke i dag, men vi er på god vei.

Spannavarden (146 moh)

I kveld ble det i alle fall en dobbel topptur i stigende mørke og synkende sikt, da vi startet fra kraftstasjonen på Spanne og gikk en tur vi aldri har gått før, og ikke så veldig mange før oss heller. Vi parkerte rett før den nye veien som går i tunnel rett gjennom toppene vi gikk oppå, og vasset oss opp på tydelig sti mot Spannavarden på 146 moh. Det er bedre og bedre utsikt for hver høydemeter, og må være en enda vakrere tur på dagtid...

Haugesund & Karmøy skyline

Oppe på Spannavarden så vi et hav av lys i nord, som Fredrik navnga Haugesund. I vest så vi en spredt lysmasse, som jeg navnga Karmøy, og i sør så vi silhuetten av Tronefjellet, kveldens høyeste punkt.

Tronefjell by night

Vi hadde med oss hodelykt, og søkte en stund etter cachen som er lagt lavt i terrenget her, men måtte gi oss, for at vi etterpå skulle sikre oss tittelen; "en gotur", og ikke "ett søk". Vi gikk derfor videre gjennom granskog, et par dalsøkk, før vi endelig så Tronefjellet foran oss, med bar bakke i øst og tett granskog i vest, helt til vi var oppe på 151 moh og så berg med en bratt fjellside mot Helglandsvatnet.

Minnetavle

Stien fra Tronefjell var tydeligere enn vi hadde forventet, men den var likevel våt, med noen store vannhull å snuble i, noe som Fredrik prøvde ut. jeg forsket mer på å skli på gjørme, som jeg har mest erfaring med. Stien gikk langt nedover til en myr, hvor vi ble enige om at vi var på Kjerkeveien, eller Presteveien, som Fredrik døpte den til, på tross av min historiske vitenhet. Her stod vi nemlig på minnesmerket etter friluft - slaget mellom Norheim og Spanne (!)

Det var ikke mange hundre meterene gjennom oversvømte plankebroer, før vi havnet midt i et anleggsområde, med veldig store hjullastere. Vi skjønte at vi nå holdt på å krysse T-forbindelsen igjen. Dermed passet det seg å teste ut hastighet. Fredrik sprang for å bevise sin makshastighet, og jeg løp når jeg ble redd for å være alene, til jeg hentet en sliten kortdistanseløper, og vi kunne konsentrere oss om veien hjem igen.

Tracker med toppfart 19,6 km/t

Dermed gikk vi strake Spannavegen på asfalt. Ved en tilfeldighet snublet jeg over en cache på Solbakken, før vi moret oss med å skremmelyse på biler som kjørte forbi, med hodelyktene våre. Til slutt til nådde vi bilen, etter 2 timer på nocture.

Denne ruta er med i det lokale fjellagets turarrangement "3-fjellstur" søndag 25.9.2011, der det også er tatt med en topp som ikke er på kartet "Helgelandsfjellet". Denne turen må være en enda bedre gotur på dagtid, da toppene er ganske snaue, og gir god utsikt over Haugalandet. Frister til gjentakelse, og anbefales for familier med godt fottøy ;-)