Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 14. april 2016

Rundløype Sandve - Vikra


Jeg fortsetter mitt kartleggingsarbeid på Sør-Karmøy og bruker studiedagen, komledagen og formiddagen på å utforske enda en rundløype. Dette pga det gode aprilværet, og kanskje bare derfor, på sikt. Forrige runde jeg tracket var fra Li til Sandve.
I dag fortsetter jeg lenger nord og forsøker finne en runde fra Sandve til Vikra. Jeg vet dette er mulig, for alle stiene fra Sandve knyttes sammen med Presteveien (som går fra Kvilhaug til Skudeneshavn). Jeg parkerer midt i asfaltleia, ved gamlebutikken på Sandve, og følger gangsti til Løkjabergvegen. Denne veien degraderes jevnt opp mot Sandvevarden, og forringes til bløt kjerrevei fra Langemyr.

Inn gjennom skogen er det litt som minner om vei, og mest som minner om natur. Midtveis til Presteveien ligger et tjern bak trærne. Jeg tar en titt og tar to gjess på fersken, som flykter i flukt når de oppdager meg. For treg med kamera igjen, men tjernet ligger der fortsatt.


Fra Presteveien er stien bedre. Jeg følger den en halv kilometer nordover før jeg ser skiltet mot Vikra. Siden sist jeg var i området har stiene blitt oppgradert. Her er det lagt ut mengder med plankebroer for å skåne fotturistene for den fuktige myra som strekker seg gjennom skogen og ut til den enda videre Langenmyra. Nå blir det plankebroer over det meste av de våte partiene, og blir enda mer fotvennlig for de lokale. All honnør til Skudenes fjellag. De fortsetter å imponere. Hele 500 meter usammenhengende plankebroer er det fra stikrysset til "Bråtå" på andre siden av myrene.


Langemyr
Det har tydeligvis blitt gjort mye arbeid med å drenere på høydene over Vikra. Det maner til sauebeite! I bakken opp fra myra er det fortsatt bløtt og gjørmete, men etterhvert kommer jeg inn på traktorvei. Da slutter jeg å se i bakken og vender blikket mot området rundt meg.


Det er et steinete landskap med småbeiter mellom klippene. I vest er havet. Havet! Jeg klyver opp på den første bergknasusen og nyter utsynet, før jeg labber traktorveiene ned til vakre Vikra, og asfalten sørover mot bilen. Har noen komler å lage nå....

Vikra

Distanse: 7 km
Tid: 1,5 - 2 t
Terreng: Traktorvei, skogssti, våte partier, bratt i begynnelsen
Standardmerking: Blå

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar