Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 13. april 2016

Fotvatnet rundt, på naturlig vis.


Det er ikke første gang jeg går rundt Fotvatnet. Men det har alltid irritert meg at den siste delen av rundløypa har vært gjennom næringsområdet på Bygnes. Har liksom ødelagt litt av naturgleden. Riktignok er det en pumpestasjon ved vatnet, og monstermaster med høyspentledninger henger over vatnet. Men er man sjenert og ser ned i bakken, slik som jeg (?!) glemmer man høyspenten, og lyden av pumpestasjonen forsvinner etterhvert.

En gang jeg kjørte forbi med bosslass, skimtet jeg et av disse fine nye standardskiltene på et sted jeg før ikke har sett. På det står det jammen meg Litlavatnet (Lille Fotvatnet), og i stedet for å vise vei gjennom næringsområdet, viste det vei gjennom en hyttetomt og annen villmark. Nysgjerrigheten slo meg. Mon tro om ikke dette er en mulighet for å runde store Fotvatnet på naturlig vis...? Ikke lenge etterpå kom det meg for øret at nettopp det var tilfelle. Da var det bare å legge ut på ekspedisjon (!)

Fra Sundveien er det tydelig skiltet inn mot en hytte-eiendom. Jeg følger denne innover og søker etter stien videre.
I berget til høyre for hytta ser jeg noen trappetrinn bratt opp på berget. Det er tydeligvis stien, og jeg følger denne innover mot en liten vik og en kanal. Det er anlagt en bro over kanalen, deretter innover i tett skog.

Stien ser godt brukt ut, så det forundrer meg at jeg ikke har oppdaget den før. Lenger inn i skogen er det litt vanskelig å forstå hvor stien vil hen. Jeg havner i et vått myrlendt område, og må delvis vasse gjennom denne. Men så er jeg ved kanalen som kalles "Kanalen" Der er det mulig å padle gjennom med kano. Og det hender faktisk til stadighet.

Jeg har nå kommet på kjente stier, og går langs Lille Fotvatnet nordøst mot en vei. En gruset vei som følger til nordenden av Store Fotvatnet.

Her har det blitt gjort arbeid. Det er satt opp skilting til Vorrå, og stiene på nordsiden av vatnet er godt opparbeidet med gruset sti inn til skogen. Midt på stien er det også satt ut et bord med utsikt over vatnet. Det er Avaldsnes Grunneierlag som har stått for oppgraderingen. Takk for det.


Ved Fot er det vatn på rekke og rad. I det jeg går inn i skogen skimter jeg det smale og grunne Rossevatnet, eller i alle fall en myrete arm av vatnet. Skogstien er stemningsfull, og svært grønn. Den er bare 500 meter lang, før man kommer på en liten bergknaus og ser Fotvatnet igjen.



Deretter i ulendt terreng med litt klyving for ikke å bli våt. Resten av turen går i kupert terreng med innslag av viker, skogholt, forbygninger og småviker den siste kilometeren tilbake til Sundveien. Da er det bekreftet. Det går an å runde Fotvatnet på naturlig vis.


Distanse: ca. 4 km
Tid: ca. 1 t
Terreng: Merket sti, grusvei, gruset sti
Vanskelighetsgrad: Enkel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar