Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 9. april 2016

Lirunden på hjul

 

Det er bare 9 dager siden jeg gikk denne runden på formiddagstid. Nå er det lørdag ettermiddag, og jeg prøver ut teorien om at rinden er trillevennlig. Det er Goturlagets tenåringsavdeling som er på korttur for å nyte de siste solstrålene av dagen, og med hell. Jørgen, som er en habil permobilsjåfør kjører lett opp grusveiene til Sandvevarden. Joachim er dagens spurter, og med Dubstep på ørene ligger han langt foran.


Fra Sandvevarden er kjerreveien litt grovere, og permobilen må krabbe seg litt mer varsomt fremover. Det er likevel ikke verre enn at man trygt kan si at runden er trillbar for både tohjulinger og firehjulinger. Når vi har passert Sandvevarden og myrene vestover, åpner den nydelige utsikten over bygda og havet seg, og selv tenåringer blir imponert. Veien er jevn og god herfra tilbake til parkeringen, så siste del av turen går raskt.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar