Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 28. april 2016

Haga - Vikra


I dag kartlegger jeg enda en rundløype på Sandve. Den siste jeg vet om. Denne går jeg fra Haga, og
inn mot "Presteveien" Fra Haga er det kjerrevei helt inn til Presteveien. Det er enkelt å gå tørrskodd, og er for en lette spasertur å regne.

Er du like heldig som meg, får du hilse på kyrne som beiter langs veien. De er meget skeptisk og løper skrekkslagent hver gang jeg nærmer meg. Dette på tross av at slaktingen ikke har startet en gang. Jeg får med meg noen  portretter før jeg spaserer videre.


Inne ved Presteveien kan stien være mer gjørmete på enkelte steder, men stort sett hardtråkket gjennom skog, og med mange plankebroer over myrene. Det er tett granskog, og lyset leker seg mellom de tette grenene, slipper såvidt gjennom, - og lager et lekende lysspill.

Jeg får nyte Presteveien ca. 800 meter før det er klart for runding, og ved stidelet mot Vikra tar jeg av, over splitter nye plankebroer som Skudenes Fjellag bidrar med. Gjennom myrlendt skog og myrlendt myr kommer jeg meg nesten tørrskodd opp til høyden, der det er nyopprustet traktorvei, full drenering i marka, og labbetuss like ned til hovedveien. En runde man fint klarer når som helst.



Tid: 1,5 t
Distanse: ca. 6 km
Terreng: Kjerrevei, sti, delvis bløtt, småkupert
Vanskelighetsgrad: Enkel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar