Yttersida

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 9: Yttersida

Vi har vært bilturister og har hatt hviledager i hvert vær vi kunne være i. Lofoten er full av skjulte perler, og landskapet som i utgangspunktet oppfattes som "de spisse toppene", har små paradis i hver vik og krok. Nå har vi bestemt oss for å avslutte vår aktive ferie i Lofoten, og vil gjøre noe annerledes enn tidligere i vårt opphold her: 

"Yttersida" kalles det mest åpne området langs kystlinja på nordsida av Lofoten. Her speiler Norskehavet seg i fjellrekka på stille dager, og knuser speilet i hvitt bølgeskum på de stormfulle. 

Vi har fått finværsdager til Lofoten, og skal nyte en strandtur fra Eggum til Unstad. På kartet ser dette ut som en lett kort strandtur på bare 5 kilometer. Men som vanlig glemmer vi returen og ekvidistanse-strekene. Ettermiddagen blir derfor en hel Gotur utover den nordnorske sommerkvelden.

Oppstart er på rullesten-stranda ved Eggum. Fiskeværet har ca. 70 fastboende, så ikke plag de (!) Bortenfor bygda ligger ett radaranlegg fra 2.verdenskrig. Rundt tårnet har "Snøhetta" dekorert med en rasteplass og servicehus/toaletter. Her er det god parkeringsplass, i motsetning til mange steder i Lofoten. Det vises igjen. Langs parkeringen har mange bobiler rigget seg til for å nyte midnattsola. Det er noen dager for sent, men en langsom solnedgang får de nok nyte likevel. Det er herfra vi starter. Med bobilturistene som tilskuere passerer vi i flott stil mot kjerreveiene, som følger strendene bortover. 

Vi går nå inn i Eggum naturreservat, som er vernet for rullesteinstranda og morenene. Strandlinja er også en del av morenen, men godt utvasket, slik at det bare er rullesteiner igjen.

Heimredalen

Etter å ha passert Heimredalsvatnet, 8 mot, skal vi få oppleve snodig kultur. Her står det en byste av et ukjent fjes, som plutselig står på hodet, når man går rundt den. Snodig kultur der, altså. 

Bortenfor ser vi Kleivneset som vi skal runde før vi når inn til returpunktet Unstad. Fra bysten går kjerreveien over til fin tursti på gresskledd morenerygg og så nede langs stranda. Det er lett å gå her, så vi nyter lavt tempo og fotosessions. 

Snart passerer vi Utdalen, som også har et lavtliggende vatn, bare 13 meter over havet. Fra dette renner det en bekk, og jeg tar sjansen på å fylle flaska. Det er nå utfordringene kommer, og vi skjønner at dette ikke bare er en strandtur. For Kleivneset er skapt for klyving. Vi går kupert mellom store og mindre steiner. Stimerkene er til dels noe utydelige, så logisk sans hjelper. Stiene er gjørmete etter sommeren storbruk, så vi prøver å holde oss unna. Men det er bratt og ikke så lett å navigere oss fram utenom stien.

Vi tar oss frem med klyvetak, og klatrer det lille mest ulendte terrenget, før vi er på normalen igjen, med gode stier over neset.Videre er det nemlig både kjettinghjelp tauhjelp og tydelige stier over Kleivneset. Ytterst på neset er det fyrlykt, som tar oppmerksomheten vår.

En god kilometer før Unstad er det igjen god kjerrevei. Nå ser vi bygda med bare 14 fastboende, og som har blitt et surfeparadis for folk fra hele verden. Denne veien brukes nok som driftevei, for her går sauer på beite, tamme nok til å hilse på oss. Det er en ekte idyll over øyeblikket. Fantastiske omgivelser, stillhet og ro, med lyden av havet som skvulper nede i fjæra.

Unstad

Vi ser at klokka begynner å bli sent. I dag har vi egentlig bare planlagt en kort middagstur. Men imponeringen tar oss og tiden, så det er klart for mat. For lenge siden....

Vi finner ei grillhytte en kilometer før Unstad, og setter i gang matlagingen. Det er wok på menyen i dag, og jeg setter i gang gassapparatet med en gang. Det viser seg snart at gassen er oppbrukt. Vi har hatt for avanserte middager som har tatt for lang tid, og nå er det tomt. Men heldigvis er det en grillplass vi har funnet oss. Vi er i skog og tar til å lete etter tørre kvister rundt plassen. Etter en liten oppsamlingsrunde fyrer vi opp bålgrillen, og begynner matlagingen igjen. Det blir wok i dag. Dagen er reddet. 

Klokka er kveld når vi starter på hjemturen. Det gjør ikke noe. Vi er i nord, og kvelden merkes ikke noe særlig. Men selv her får vi kveldslys på veien hjem, og bruker god tid tilbake. Langs veien har sauene trukket mot morgenene, og lagt seg fint til i kveldssola.

Middels

Tid: 3t t/r

Distanse: 12 km t/r

Terreng: Kjerrevei, steinrøys, tursti, ett kort parti ulendt terreng