Festvågtind

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 8: Festvågtind

Henningsvær

Henningsvær har vært et viktig fiskevær siden 1700-tallet. I tillegg har det blitt en kultplass for fjellklatrere, kunstnere og har blitt et yndet turistmål. To bruer og noen moloer innenfor ligger fastlandet og Festvågen, der dagens turmål er. Veggene rundt Festvågtinden benyttes til klatring, som mange vegger i dette området. Vi skal klatre på Goturens nivå, og følge en bratt sti til toppen på 541 moh. 

Det er en vakker dag. Sola står på blå himmel, og varmen kjennes mer enn tidligere, denne nordlandssommeren. Langs veien er alle parkeringsplasser og møteplasser fylt opp av turister. Men noen hundre meter fra stistart finner vi en lomme, og parkerer med dårlig samvittighet. For det er dette som er et av de store turistproblemene i Lofoten: Trange veier og for få parkeringsplasser.

Turen starter mellom kampesteiner og kratt, og retningen kan være litt forvirrende i starten. Det er nok mange klatrestier i hytt og pine. Men ikke verre enn at vi finner veien oppover. Etter litt klyving over stein fortsetter stien bratt opp i ura, men nå på bedre og tydeligere stier. Disse stiene er fulle av jord, så på våte dager er det nok rimelig sleipt her.

Det er folksomt oppover mot tinden i dag. Vi går i kø og møter mange på vei ned. Turister er turister, og skovalgene variert. Tydelig at ikke alle er vant med norske stier. I veggen ser vi et klatrelag som utfordrer seg på vanskeligste vei opp. Beundringsverdig, men ikke fristende. Vi har det bratt nok.

Den første kneika er en stigning på 190 høydemeter, og fører oss opp til Heiavatnet, hvor folk bader i dag. Det er nok fristende med et bad, men vi setter oss for oss selv på kanten og ser på utsikten heller.  Her tar vi en liten pause, før vi fortsetter. 

Heiavatnet

Det er mulig enda brattere opp Urviklia, som er ei li opp i ura i vika. Det må til mange puste og drikkepause oppover, og vi blir også forhindret av en slående utsikt over Henningsvær og Heiavatnet.

Vi blir heller ikke skuffet over å komme opp på eggen. Som andre toppturer i Lofoten ender bakken med kanten av et stup på andre siden. Vi er "på det spisse fjellet" i Lofoten. Igjen. Det er en fin kant bortover mot toppunktet, men ikke avskrekkende. Brede stier, og et par klyvepartier skremmer oss ikke, og etter å ha trukket kølapp 58, kan vi også komme oss opp til varden, og ta noen kjappe bilder.

Festvågtind 541 moh

Nede i bakken hører vi helikopter, og ser snart et redingshelikopter sveve over bratta i den nederste ura. Det er tydelig at det foregår en redningsaksjon, og vi blir i ett øyeblikk forvandlet til skuelystne. Men etter kort tid er dramaet over, og klatreren som ble hentet ned overlevde. Vi har mer drama i vente, for nå skal vi komme oss ned bratta.

Bakkene nedover er en nytelse. Det er nå øynene åpner seg for den vakre utsikten, og vi har ingen behov for å sette fart. Likevel er vi snart nede ved Heiavatnet igjen, og får behov for å kjøle av beina. Der blir vi sittende en stund og nyte en varm ettermiddag. Noe det ikke har vært mange av i sommer.

Etter å ha kommet oss ned fra fjellet, skynder vi oss ut til Henningsvær. På klatrekaféen ble jeg nemlig i går lovet en kanelbolle, siden de var tom. Og den har jeg ikke tenkt å gå glipp av i dag...

Middels

Tid: 3- 4t t/r

Distanse: ca. 3km t/r

Høydeforskjell: 540 m

Terreng: Steinur, fjellstier, noe løst, bratt, sleipt på våte dager