Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 21. juli 2019

Lille-Molla

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.


Del 6: Lille-Molla

Lille-Duken
Lille-Duken på Skrova. Vi hadde ventet litt på været denne formiddagen, og tatt en liten topptur på Høgskrova. Værmeldingene stemte om litt flatere hav på ettermiddagen, så nå pakker vi sammen utstyret og prøver oss på en overfart til Lille-Molla, som vi har hørt snakk om på basecamp. 


Det er en nydelig dag da vi skyver oss ut fra den lille stranda på Lille-Duken. Dette døgnet har vært en idyll som vi har drømt om. Å padle til en liten strand for oss selv, og telte i det fri. Nå sier vi farvel og går ut mot et åpent havstykke østover mot Lille-Molla.


Vi er langt fra erfarne padlere, og må kjenne litt på dønningene før vi vender oss til dem og mot dem. Men å ligge flytende i så vakre omgivelser kan ta pusten av hvem som helst. 


Når vi kommer inn mot Lille-Molla padler vi motstrøms gjennom et sund før vi kommer inn i grunt vann og kan se leirbotnen. Vi ser fiskene svømmer under kajakkene og slutter å padle. Dette må nytes.

Gulbrandsøya

Lille-Molla

Sandøya 
Torsk

Etter å ha kost oss i Øysundet en stund, bestemmer vi oss for å padle tilbake til Skrova. Vi har en ferge å nå, så det er vel best å komme oss tilbake. Nytelsen blir ikke mindre av det. Vi er midt i livets navle og tar det rolig tilbake.

Skrova
bak tv. Vågakallen

Været, Skrova
Tilbake på felleskaia møter vi et par.  Mannen er en pensjonert bedriftseier, som har en lang merittliste med oppdrett og fiskenæring bak seg. Stolt forteller han om slektens oppbygning av fiskemottak og oppdrett, og den bitre enden da han solgte det ut til folk han ikke kunne stole på. Han er forbauset at vi har funnet veien til lille Skrova, som han kaller en eneste stor steinrøys, men han er redd for turismen, for Skrova er ikke klar for det, og erfaringene ellers i Lofoten viser at Lofoten ikke er spesielt klar den heller.

Vi har tid til lokal mat, og tar inn på en restaurant nær fergeleiet. Her nyter vi nyfanget fisk med smak av Nord-Norge. Et nydelig måltid. Så skal oppholdet forlenges ufrivillig. Det skal vise seg at de fleste i fergekøen har reservert plass. Ferga fylles opp og vi står igjen. Dette har vi ikke beregnet, så vi blir litt skuffet over egen innsats. Vi booker straks neste ferge, men den går ikke før neste morgen, så da må vi finne en løsning for overnatting. 

Vi ender opp med å finne en teltplass i gåavstand fra felleskaia, mot Hattvika. Der etablerer vi en teltplass i lyngen, og sover gjennom natta, før vi kommer oss avgårde med ferga neste dag...

Det beste tipset vi kan gi er: Reservér ferge til Skrova. Ellers er det bare å nyte øya. Men ikke si det til noen. Skrova er fortsatt et bortgjemt paradis.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar