Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 10. juli 2021

Segestad

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del VI: Segestad



Etter to dager med lange bakker bestemmer vi oss for en hviledag. Det er likevel en liten fjellgård som frister, og værmeldingene viser dårligere vær utover ettermiddagen, så her er det bare å stå opp og komme i gang.


Segestad ligger i Oppstryn på en fjellhylle over gården Glomnes ved Hjelle. Her har det trolig vært gårdsdrift og jakt fra før vår tidsregning, og i vikingtid var navnet Sigvaldstadir, som høres mye kulere ut. Svartedauden satte en stopper for driften, men på 1500-tallet ble det igjen satt krav på eiendommen. Siste bruker av gården døde i 1961 og gården forfalt til 1979 da en lokal velforening satte i gang restaurering. I dag er gården et bygdemuseum og har blitt et populært turmål for instagrammere og snapchatister. Turbloggeren lar seg friste av fotomodellen, og vi tar turen opp hit, for å oppleve et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu.


Området i Oppstryn er et postkort. Vi har bodd i disse omgivelsene en uke nå, og blir verken mett eller vant til det. Alt er så vakkert her. Indre Nordfjord har alt som minner om hjemlandet, og vi går måpende rundt hele tiden.

Glomnes


Ved Glomnes kan vi parkere, og begynner vandringen forbi den velstelte gården her. På god kjerrevei følger vi skilting inn til Glomnesfossen, som er en rampete foss. Den spruter så mye vann på oss at vi knapt får fotografert. Nede ved fossen er det også rester av en gammel taubane fra 1931. 




Men dette er en avstikker og vi går tilbake til hovedstien. Denne leder oss opp i pent opparbeidet sti gjennom bjørk og furuskog. 


Lenger oppe kommer vi til gode gammeldagse klovstier, pent bygd med tørrmur oppover brattberget, slik at det er lett å gå oppover. Utsikten er stadig slående, og vi må stoppe opp hele tiden. 




Helt øverst i stien går vi over i bratt dyrket mark på fine stier opp til gården Segestad 300 moh, der det blir niste og en lang periode med fotografering. 








Det tetter seg fort med folk er oppe, og til slutt blir det umulig å fotografere, så vi går ned igjen samme vei og tar en kaffe i den gamle turistbygda Hjelle. Vi kommer akkurat inn døra når det begynner å regne...


Enkel / Middels
Tid: 2t t/r
Distanse: 3km t/r
Høydeforskjell: 300m
Terreng: kjerrevei, klovstier, skogssti, bratt, skiltet, tørt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar