Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 11. august 2024

Bjødnahiet


Det har gått noen dager etter vårt eventyr i nord, og hjemme fortsetter vi med å samle turer i "Telltur" - konkurransen. Da dukker denne nyheten opp på Stord, som vi ikke har prøvd ut, og som ser ut til å være en fin dagstur, dersom man beregner litt kjøring fra HK. Det er i tillegg en rundtur, og da blir han far glad...

Gamle anleggsveier ved gruveverket

Vi starter ved det nedlagte svovelverket i Litlabø, og følger gamle anleggsveier opp mot Stordalen. Disse veiene skal vise seg å fortsette innover dalen, og helt til vi kommer til Bjørnesteget som skiller seg i to retninger. 

Kjerreveien krysser Storedalselvi flere steder

Vi følger lengste sti opp bakken, gjennom tett skog og steinur til det flater ut ved Stuvassetertjørna 346 moh. Her finner vi blåbær og lar oss ikke fornekte. 

Bratt og ulendt opp det nordlige Bjørnesteget

Det blir bråstopp med blåbærplukking en liten stund før vi fortsetter. Ikke lenge etterpå kommer vi til stikryss, der vi kan gå til høyre mot fjellpartiet "Mennene" eller runde Bjødnahifjellet og tilbake. 

Stuvasstjørna 346 moh

Vi følger oppprinnelig plan og går nå inn i et kupert område, med småberg som omkranser tjernene, helt til vi runder fjellet og taper høyde.

Kupert terreng rung tjernene




Det fortsetter kupert og vi passerer et lite vatn og ei myr, før vi kommer til Bjødnahiet ca. 302 moh. Hiet er et stort skår  i fjellet, men ser veldig dårlig egnet ut til et hi, så vi skjønner ikke helt hvordan logikken er, men det var kanskje ei grop inne i skåret når navnet kom, mens nå ville jeg kanskje kalt det for "Furugropa", for langt inn i skåret står det ei gammel furu som nekter å gi seg..


Furugropa

Vi lager oss hvertfall middag etter å ha passert hiet, og spiser i motvind, mer eller mindre motvillig, før vi fortsetter nedover mot Stordalen i det andre Bjørnasteget. Denne stien er noe bedre enn det andre "steget" men går også i tett blandet skog ned til kjerreveien, hvor det bare er å labbe hjem.

Denne turen er en fin rundtur, hvor man får smaken på Litlabøfjellet som ligger litt i skyggen av  storebrødrene lenger nord på Stord. Det er litt bratt og ulendt i det nordlige "bjørnesteget", men ellers en middels krevende tur.

Middels / Krevende
Tid: 3-4 timer
Distanse: 8 km
Høydeforskjell: 350 m (650 totalt)
Terreng, Traktorveg, skogsti, berg, kupert, bratt, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar