Goturen: Rødøyløva

lørdag 3. august 2024

Rødøyløva

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen"

I år utforsker vi området Salten, fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Rødøy

Vi er egentlig på vei hjem etter 3 nydelige uker i Salten, men Godama fikk nyss i denne lille øya på Helgelandskysten, så vi tar en god omvei med rekkeviddeangst for å oppfylle ønsket. Vi finner oppstillingsplass ved Kobbvågen, rett ved Klokkergården.

Del 17: Rødøyløva

Hovedmålet på Rødøya er denne fjellklippen, som har brukket av og ligger der med et spektakulært stup 433 meter rett ned i fjæra. Fjellet har vært et landemerke i alle tider, der stupet er selve hodet. Resten av løva kan man se fra sjøen i spesielle vinkler. Godama har snakket om denne toppen siden vi forlot Valnesfjord tidligere på ferden, og nå er vi endelig her. Stien ligger rett ved basecamp, så det er bare å fylle skoene med føtter og sette i gang.

Det er ca 300 meter inn i skogen før vi kommer til ura, der vi får god hjelp av trappene og kan trippe oppover. Sånt gjør hvertfall Godama som har trippet over 30 trinn flere ganger om dagen i sin oppvekst. Jeg derimot går rolig fremover, for ikke å gi de andre turistene dårlig selvfølelse.

Det går ganske raskt opp trappene og vi kjenner ikke noe spesielt til den tynne luften 200 meter over havet, men så vet vi heller ikke hva vi har i vente opp på berget. Allerede opp trappa er det god utsikt over Klokkergården, der vi skal ta få en velfortjent middag i kveld.

Utsikt mot Kobbevågen og Klokkergården

Rødøyløva

Lenger oppe får vi utsikt over skjærgården utenfor Rødøya. Den ser fristende ut til padletur en annen gang...

Nå kommer vi snart på en høyde der vi ser et stikryss, og oppover ser vi bare bratt berg og stup.

Fra stikryss er det igjen sherpatrapper på de bratteste partiene mot fjellet. I dag er det lørdag og fint vær, så en del turister går i kø oppover. Flere steder kan må gå ut på kanten og la suget dra i selvtilliten, men vi holder stand hele veien til topps.

Det er en nytelse å gå topptur denne dagen. Omgivelsene kan nesten bare oppleves, og fotoapparatet klikker i ett på vei opp sherpatrappene. Men til slutt må det ta slutt, og vi må klare oss selv på brattberget de siste 200 metrene. Vi berger det i land og kommer til mål..

Det ser halsbrekkende ut fra sidelinja

400 meter til bunns

Helgelandskysten er vakker i alle retninger

Siste trappene før svaberget

Det er ca 200 meter til toppunktet på bratt svaberg

Vi bruker til sammen en time opp til toppunktet, og da har vi fotografert en del på vei opp, slik at vi stadig finner hvilepulsen. Toppunkter er spektakulært. Det er en utstikker på toppen av et loddrett stup ned til fjæra. Det føles faktisk greit å gå ut på den, men skummelt å se på de som tør det. Her oppe blir vi en time og nyter omgivelsene.

Videre har vi siktet oss inn på en rundtur. Vi skal nå gå ned fra løvens hode, og over ryggen mot en dagsturhytte som kalles "Løvehytta". Hvor de har fått navnet fra, kan du google selv. Det er en enkel tur over ryggen, og litt bratt ned i skogen mot hytta. Den ligger der fint på kanten av et stup, med panoramautsikt østover.

Med løva i ryggen

På ryggen av løva

Løvehytta med ryggen til dama

Fra hytta går det delvis bratt ned til Høyvågvegen. Vegen er ikke det mest spennende med turen, men en lett vandring ned til den koselige bilfergekaia, der det er selvbetjent butikk, og åpen isbar / bare bar.

Høyvågvegen

Fra fergekaia går vi gjennom hele lokalsamfunnet bort til Klokkergården igjen, og får med oss mye mer enn vi så fra bilen. Kvelden avsluttes perfekt med god mat på klokkergården, og en nydelig natts søvn på denne eksotiske lille øya.