Lurevinter i Liarlund

Lurevinteren ligger og tøyser med oss i år. I dag er jeg på snøfattige Karmøy og opplever å vasse i snø, den 4. luredagen i april. 

Liarlund er en populær lysløype i Kopervik og her går vi en trimrunde når vi ikke ser andre turmuligheter eller er i tidsklemma i mørketiden. Sjeldent opplever vi snø her, men nå i april ble det julestemning...

Enkel

Tid: Ca 1t. rundtur til Olavsvang

Distanse: 4 km 

Høydeforskjell: 40 m

Terreng: Grusveg, kupert, lysløype

Karmøymarsjen

Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.

Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.

Melstokkevatnet

Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.

Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell

Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..

Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.

Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.

Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.

I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...

Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.

Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet

Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.

New Zealand hut, Allmannamyr

Krevende

Tid: 8 timer i goturtempo

Distanse: 21 km

Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier

Dyreliv ved Oskreivatnet

Det mektige ørneparet svever over oss, når vi kommer fra Skrivavarden og skal runde Oskreidvatnet. 

Vi har gått fra Eidsbakkane i dag. Litt dårlig med parkering, men ellers utmerkede trillestier opp til Olavsvang, hvor vi tar av inn i skogen for å gå opp bakkene til "Golgata". For det er det det ligner, den vesle nuten på toppen av marka her, med sine staker og skilt, tre i tallet, på en billedlig knaus, med Getsemane liggende rett under. Sekulært heter toppen Skrivarvarden, og det er mye flått i skogen.

Golgata

Dette er begynnelsen på en nærmest vindstille dag der begge har fri, og kan nytes ute. Ned gjennom skogen fra Skrivarvarden (103 moh) er det nesten det eneste vi snakker om. Været, tørre stier, uttørkede vatn, vårgrønt i marka, og hvor greit det er med smartklokke.

Oskreidvatnet i nordenden

Nede ved vatnet, der det skiltes rundløype til venstre, velger vi å gå mot klokka. Grunnen er at vi senere tenker å toppe Storesåt, før vi går gangstiene ned til Eidsbakkane etterpå. 

Det er når vi kommer på vestsiden av vatnet at vi observerer ørneparet der oppe. De svever så lenge at vi ikke gidder mer, og går mot Nordre Sålefjell (119 moh)  i stedet. 

Stålorm

Her kan det være lett å komme ut av stien, siden den ikke er tydelig merket, eller spesielt nedtrampet. Det er også noe vi gjør. Litt gjennom dyretråkk blir det, men ved å sikte på fjelltoppen kommer vi inn på stien igjen og opp mot Sålefjellet, det nest høyeste på øya. En stålorm stikker av gjennom´m gresset, før vi får sagt "stålorm", og selv om jeg har glemt fotoapparatet i dag, får jeg fanget den på bilde, før den får sagt "bilde"

Der oppe er utsikten klar og vid, og vi slår oss ned med medsmuglete kanelboller, og velplanlagt kaffetermos, nyter dagen helt frem til tidsklemma, oppbrudd og fremgang igjen.

Oskreivatnet fra N.Sålefjell

Holmavatnet fra N.Sålefjell

Firfisle

Vi ser ikke ørneparet lenger når vi fortsetter videre sørover og ned mot Holmavatnet, der bare en sti deler de to vatnene. Men det hvisler i gresset igjen, og noe rører seg foran føttene våre. Denne gangen fru Firfisle som prøver å gjemme seg bak et tre. Men jeg drar frem mobil med gps, og klarer å fange denne i bildet, denne også.

Rett etterpå er det skiltet for rundløype igjen og vi følger stien på østsiden av vatnet og nordover mot Storesåt. 

Oskreivatnet fra øst

Storesåt og godame

Stien er ikke våtere enn her denne dagen. Det er stort sett tørt likevel, og kun små partier med myrlendt, før vi endelig trasker opp dagens siste bakke opp til Storesåt (115 moh). Da er turen nesten over, og kun grusveier igjen tilbake til Eidsbakkane. Så ble det en fin dag på tur i dag også.

Middels
Tid: 2 t rundløype
Lengde: 9 km fra Eidsbakkane
Terreng: Skiltet skogssti, kupert, noen bratte partier, delvis myrlendt

Sålefjellsmarsjen

Hver palmesøndag arrangeres Sålefjellsmarsjen av Kopervik idrettslag. Sånn sett er jeg sent ute. Marsjen har utgangspunkt i Åsebøen stadion, men naturen kommer ikke før Liarlund, og det er her jeg akter å prøve ut ruta. Stien er merket med små gule piler hele veien, så den er lett å følge. Jeg gjorde samme runden i en svært våt periode i 2012. Men på 4 år og en vår med nydelig vær, er stiene rimelig tørre, og jeg tar ruta en fin ettermiddag.

Det er gode parkeringsmuligheter ved Liarlund, og stiene er uforskammet gode helt opp til Olavsvang, så i dag har jeg bestemt meg for å sykle opp den første delen. I tillegg bryner jeg meg på terrengsykling over Svartamyr, som er helt greit, omtrent. Men så blir stiene mer steinete og grove et stykke, og jeg bener videre.

Svartamyr

Myrulla farger myrene hvite for tiden og pryder den gyldne bakken med sitt myke teppe. Nok til å sette vårstemning. Det er en nydelig kveld, med en lett kald bris, slik at jeg ikke damper for mye. Etter bare 2,5 km er jeg ved Melstokkevatn, hvor kveldslyset skinner bløtt og danner blåfarge i vatnet.

Melstokkevatn

Jeg følger den gule pila til høyre og fortsetter frem til Oskreidvatnet, opp mot høyden , og med god utsikt over begge vatnene, som like godt kunne vært ett. Det har vært lite nedbør i vår, og vatnene ser ut til å tørke ut en del.

Tørketid i vatnene

Melstokkevatn

Neste stikryss er ved Bolleshaugane, hvor jeg igjen tar mot høyre og videre til Ørnareirstjødn, hvor sivgresset har pyntet det gamle skiltet og lager et kunstverk for fotografen.

Bolleshaugane

Ørnareirstjødn

Jeg fortsetter videre og ser snart toppen av fjellet. Det er en lang bakke opp til toppen, relativt sett, men så er det også en stund siden jeg var i Hordaland (!)

På Søre Sålefjell, med utsikt østover

På veien tilbake runder "marsjen" Melstokkevatn på østsida. Nå som sola står lavt, blir motlyset bløtt over myrene. Det er som om konturene blir diffuse, malt i akvarell.

Langs nordsiden av vatnet der skogen er tett, leker lyset mellom trærne, mens jeg forsøker finne lure plasser å sette foten mellom røtter og stein i stien. Det er godt føre i dag.

Skyggene blir lange når jeg går inn mot Storesåtdalen og langs Svartamyr, så jeg er glad når jeg ser sykkelen, og bare kan trille ned til parkeringen, før sola går ned. Det er godt å gå på tørre stien en sval maikveld. Turen tar ikke mer enn 2,5 - 3 timer, men en rast på den fineste plassen man finner, er å anbefale, noe som fort kan bli en dagstur...

Middels
Tid: ca. 3 timer
Distanse: 11 km rundløype
Terreng: Gruset gangvei, merket sti, delvis myrlendt, bratt mot toppen