Turorientering rundt Oskreivatnet

Oskreivatnet

Kopervik IL avd. turorientering, legger hvert år ut orienteringsposter i den nordlige delen av sør-Karmøy, for den som kjenner kartet... I kveld tok goturlaget en tur rundt Oskreivatnet for å finne 10 av disse postene. Orienteringsavdelingen hadde vært grei, og lagt postene i en fin rundløype rundt Oskreivatnet, som er rett her nede. I tillegg hadde de lagt ut en turbeskrivelse, og GPS-koordinater, for oss med orientering som fag, med IT i bunn.

Turen ble delt i 3: 

1. Sykling fra Liarlund til Olavsvang.
2. Turorientering rundt Oskreivatnet
3. Sykling fra Olavsvang til Liarlund

Det er 2 km fra parkeringen ved Liarlund til grindahuset ved Olavsvang. Turen er på brede grusete skogsveier, med en stigning på omlag 60 høydemeter. Helt fint for sykling, med eller uten ballong. Men helst med brems. Fra Olavsvang er det krevende å sykle videre, så vi satte fra oss sykkel, og tok frem GPS, orienteringskart og en sekk full av sjokolade, og trasket opp mot første topp-punkt; Storesåt (115 moh). Ved Storesåt var det to poster, som raskt ble funnet. 

Nå trasket vi videre på hittil ukjente stier. Disse stiene gikk sørøst for Storesåt, mot Melstokkevatnet, og var både tydelige, og gikk i vakkert terreng. På vei til skillet mellom de to vatnene, fant vi 2 poster til, og startet vandringen nordvestover, på andre siden av Oskreivatnet. Stiene her var også tydelige, og vi fant en post ved foten av toppene til Nordre Sålefjell, mens den neste posten lå nokså "off-pist" i forhold til stien vi forholdt oss til. Dermed ble det en avstikker, før turen rundt vatnet kunne fortsette. 

Skumring på N.Sålefjell

Vi plukket opp enda en post, før vi startet bestigningen av N.Sålefjell (119 moh), - den mer ukjente nest-høyeste toppen på Karmøy. Det begynte å skumre når vi besteg toppen, men kaffemotivasjonen var god, så det ble 2 kopper, litt drøs, og sjokolade som styrkemiddel, for resten av ferden. 

Fra nå av brukte vi lykter for å lete oss frem til de to siste postene, stadig bryte nye barrierer, hva breddegrader angår, i det vi rundet nordenden av vatnet, en bekmørk granskog, med fare for mørkt.

Siste post fant vi midt i skogen, før vandringen fortsatte opp til Skrivarvarden (78 moh); Fredriks favoritt på Karmøy. Herfra er ikke turen lang ned til Olavsvang, og turen varte heller ikke særlig mye lengre. En fin kveldstur, må der sies!

Tid: ca 2 t rundtur fra Olavsvang
Distanse: ca.6 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: grusete stier, skogsstier, småkupert

Cacher i området: 8 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome

Rundløype Olavsvang

Liarlund

Fredag den 13. Javel, da er det best å komme seg utabords, for om huset faller sammen, eller arbeidet går skeis, er det kanskje best å komme seg ut da. Heldig jeg som har fridag i dag, for nå tar jeg meg en tur til Liarlund. En korttur i gode løyper, men i masse motvind.

For det er nesten bare motvind  når jeg går i dag. Fra parkeringsplassen ved Liarlund er det rene sandstormen, men jeg labber meg oppover likevel. I Liarlund er gode stier, både trille og fotgjenger-tilpasset. Langs stien er det rasteplasser for de som blir slitne, eller bare skal kose seg.

Det er 2 km opp til Olavsvang i en lang oppoverbakke, og gjennom et stikryss. For å komme til Svartamyr og rundløypa tilbake må jeg holde til venstre og følge tydelig skilting av akkurat denne ruta. Enkelt. Og flott innsats av Kopervik Rotary, som har gjort innsatsen med skilting og mer, i løypene rundt Kopervik.

Olavsvang

Svartamyr

Fra en helt vanlig myr, ikke spesielt svart, går jeg nå langs et gjerde som ikke var her sist.  Så inn i granskauen, og nedover til lysløypa igjen. Dette er en fin trimrunde, og jeg brukte denne runden mye når jeg bodde i Kopervik. Ellers lite.

Enkel
Tid: 1 t
Distanse: 4 km
Terreng: Gruset gangsti, skogssti, småkupert

Oskreidvatnet

Oskreidvatnet

Det var en forlokkende vintersol som fristet meg til tur denne siste vakre januardagen. Jeg fikk hastverk med å komme meg på tur, for å nyte den siste soltimen. Jeg tok sykkelen fatt og syklet opp til Olavsvang i Kopervik. Derfra skulle jeg ta en god runde rundt Oskreivatnet, mens det enda var lyst. Første gang jeg rundet vatnet var i skumringstimen med Fredrik, i krattgange for å finne turorienteringsposter. Nå var det solskjønt og lett å finne stien.

Det er en rask oppoverbakke til Storesåt, og her fikk jeg en nydelig utsikt i et rødglødende ettermiddagslys.

En kort stopp ble det på toppen, før jeg vandret videre ned mot vatnet. Stiene var opptinte og bløte, men tydelige. Etter å ha mistet hele høydeforspranget, kom jeg til en bru, som ligger billedlig til ved den østre vika i Oskreiddalen. Vika er nærmest gjengrodd, og vokser seg snart til myr.

Et par hundre meter sørover, er det et stidele, og jeg fikk her en smakebit av Sålefjellsmarsjen, før jeg vendte nordover og vestover mot Nordre Sålefjell (119 moh). Stiene her går mellom små berg, og i glissen skog, og jeg var snart ved kneet av fjelltoppen. På myrene i bakken lå det et tykt islag i stiene, som varmegradene ennå ikke hadde tatt knekken på, så jeg måtte gå litt off-pist på enkelte steder.

I bakken fikk jeg et nytt ustyn over vatnet, med et stadig mer brennende sollys. Nå går leden i nedoverbakke igjen, og rakt nordover, før stien blir til noe som ligner en "trail-løype". Det har hvertfall vært noen kjøretøy her og pløyd marka. Men jeg skulle snart vende østover, og gå gjennom skog i dalførene mot Skrivarvarden.

Nordre Sålefjell

Det slo meg hvor variert terreng man går i, denne runden rundt vatnet, og det gledet meg litt også. Samtidig var jeg opptatt av å nå Olavsvang igjen før skumringen tok meg igjen. I et av dalførene måtte jeg hoppe i lynga for å klare stien som var endret til en isfoss, på de kalde dagene vi har hatt den siste tiden. Gikk bra det også, og etter kort tid var jeg på full fart opp mot Skrivarvarden.

Skrivarvarden

Fra Skrivarvarden er det en kort bakke og en liten kjerrevei, før man når Olavsvang. For meg var det bare å trille hjem igjen, siden høydemeterene var blitt min venn...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Sti, kupert, myr, fjell

På hemmelig oppdrag i Storesåtdalen

Isglede i Storesåtdalen

Et nytt prosjekt er i gjære: Jeg har begynt å plassere ut geocacher selv. I dag la jeg ut de tre første cachene i en serie på flere, og tok gogutten med meg på tur. Vi gikk fra barnehagen i Eidsbakkane, Kopervik,  og fulgte lysløypa til krysset til Olavsvang. Det er utbygging på gang i Eidsbakkane, så traséen er litt annerledes fra starten av. Stiene i lysløypa er omhyggelig gruset, slik at det passer for mennesker med alle funskjoner, - til og med venstrehendte. På veien plasserte vi ut den første cachen, hvilket plassering ikke må nevnes. Det var gogutten som fant gjemmestedet, så bare skyld på han.

Etter å ha gått opp de fine grusete stiene til grindahuset ved Olavsvang, var det tid for å ta en sjokoladebit. Den gikk som vanlig fort ned, og vi begynte vandringen ut på myrene i Storesåtdalen. Navnet har sin opprinnelse fra i går, da jeg fant det ut...
Her tenker jeg at det er helt naturlig at dalen ved foten av fjellet Storesåt, heter Storesåtdalen. Dermed tar jeg meg også friheten å kalle myra for Storesåtdalsmyra, og stien for Storesåtdalsmyrsvegen. Merkelig å tenke på at vi gikk ved foten av Karmøys 3.høyeste fjell (115 moh), uten å merke det en gang (!)

Snødekke i Storesåtdalen

Her oppe hadde snøen lagt seg vakkert i terremget, og et tynt lag med is lå i pyttene. Dette ble et forskningsprosjekt for min sønn, som testet i alle pyttene om isen var trygg, mens jeg gikk bak på trygg avstand og ropte "Er du død?" Ved stikrysset på myra la vi ut dagens 2. skjulte skatt, og satte oss ned ved et vakkert tre under åpen himmel, med en stein under, for å gjøre oss av med resten av melkesjokoladen. Freia, selvsagt.

Spoilerbilde

Fra barnehagen og opp til midten av myra hadde vi gått 3,5 km, og sønn undret seg over om det var like langt tilbake, eller kortere. Sant og si undret jeg selv også, og når nesene våre vendte seg mot der det luktet best, vendte jeg stadig øynene på trackeren, for å finne ut om ruta hjem igjen var sammenlignbar.

Vi valgte nå ruta direkte mot Liarlund. Da var det 1 km å krysse over myra, og deretter 300 m gjennom skogen, til vi kom ned til gruset vei igjen, og snart var inne på lysløypa, sivilisasjon og kultur. Vi fulgte veien helt ned til Liarlund, og krysset vestover mot Eidsbakkane, og på den nyanlagte stien.

Eidsbakkane

Tilbake ved bilen kom forskningsresultatet fram: Avstanden via Liarlund var nøyaktig den samme, og vi hadde lagt bak oss omlag 7 km på runden. Har du lyst å finne skattene, kan du lese mer på Gocaching.

Tid: 2t rundtur
Distanse: ca.7 km rundt

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Gruset sti, skogssti, småkupert

Cacher i området: 9 + omegn

<<< Trykk på bildet for å zoome

Speedturer i nærområdet

Litt ivrig med Gocaching for tiden, men turgåing blir det jo av det også. Dagens førtse speedtur gikk til Fotvatnet, der goturlaget var i vinter på Noctur. I dag fikk jeg se plassen i fint junivær, og gikk litt i området rundt, der det var en speiderplass, et gjengrodd tjern og en bergvegg. Denne plassen frister til både kajakking og piknik, og er av de letteste og korteste turen man kan ta på Karmøy.

Fotvatnet

Dagens andre speedtur var noe lengre, og jeg oppdaget nye stier fra Brekke ved Kopervik. Det sies at det går mane stier herfra, så det var godt jeg fikk utforsket en til. Denne gikk fra vananlegget mellom sør og nordre Brekkvatn, og slynget seg såvidt innom nabolaget rett der borte. Jeg har vært her på terrengsykling tidligere, men nå hadde jeg like stor speed i gangen, for å nå målet ved tredemningen til Tistreivatnet.

Oppe ved demningen tok omgivelsene meg, og jeg fikk roet ned, og nøt naturens luft og frihet, idet jeg lot meg imponere over at treplanker kunne holde all vannmassen i ro der oppe. Men så speedet jeg ned igjen. Fikk lyst på en softis...

Tredemningen ved Tistreivatnet

Tursti mellom to demninger

Tredje tur i dag gikk på tvers av lysløypene i Kopervik til Skrivarvarden for å hente inn noen cacher. Det ble en fin tur, i fullt dagslys denne gangen. Ellers var turen som sist, med unntak av at jeg kortet av turen og gikk rett til Olavsvang og ned til bil og hjem og blogg.

En julestri tur på Liarlund

Antall oppmøtte på gotur idag: 1

Noen hevder at julenissen kommer fra Finland. I dag prøvde jeg å forme Finlandskartet med trackeren, til ære for påstanden. Bare se kartet under...

Liarlund i julestria

Det ble en kjapp tur rett etter solnedgang, midt i julestria, for den er travel, har jeg hørt! Mørkt hadde det allerede blitt, så jeg valgte å starte i lyset og gå inn i mørket etterhvert. Fra Liarlund går det en 3 km lang lysløype som fint kan benyttes til å gå av seg pinnekjøttet før og etter fråtsingen som snart står foran oss.

Jeg startet på denne turen fra Liarlund i Kopervik, og gikk lysløypene oppover den ruta som hører til Sålefjellsmarsjen. Jeg fikk straks et idyllisk blikk ved brua over åna rett oppi der.

Temperaturen var høy i dag og varmen gjorde snødekket sørpete. Heldigvis var ikke stiene i lysløypa mer isete enn at jeg fant en barflekk for fotfestet innimellom. Opp bakkene gikk jeg, og fulgte stiene til  "marsjen" inn i den mørkeste skogen du kan tenke deg. Her inne var det så svart, at bare hukommelsen hjalp meg igjennom. God trening for nattesynet...

Gjennom de mørkeste skogene du kan tenke deg, kom jeg ut på Vardleitemyr. En sørpete oppevelse ble det gjennom stiene over myra. Jeg merket ikke til det med synet, men skoene holdt ikke igjen, så jeg fikk bekretet min mistanke; vinteren var over for denne gang.

Midt på myra kom jeg til stidelet for Karmøymarsjen, og fulgte denne nordvest til Olavsvang, hvor mange har sin endestasjon. Det var med lette skritt jeg fulgte veien ned til lysløypa, videre i vest til Eidsbakkane og så rett øst til bilen ved Liarlund. Så var det tilbake til julestria...

Trykk på kartet for zoom

Sålefjellsvassen

Dersom etterslekten skal omtale tiden vi lever i nå, må det være" Regnalderen" De siste to gotur-årene har det regnet mye på Karmøy. I 2011-2012 har det verken vært varme eller sol nok til at vannet i marka fått rent av seg eller tørket opp. Derfor kan man se at vannstanden har økt i stiene, slik at det på utsatte steder blit mye vassing eller gjørming. Man har nå en gang vent seg til det, og investert i stadig bedre fottøy. For i marka skal man!

Nye stier ved Eidsbakkane

I dag gikk jeg solo fra Olavsvang for å teste ut Sålefjellsmarsjen, som arrangeres her hvert år. Jeg syklet fra Kopervik sentrum opp de fine lysløypene, til stien ble sti. Fra Eidsbakkane (Karmøyhallen) er startpunktet for stien endret en del, og traseen de første hundre meterene ugjenkjennelige.

Gjørmete i Storesåtdalen

Sålefjellsmarsjen er i stor grad den samme som Karmøymarsjen frem til Sålefjellet, men med en litt annen rute fra Melstokke. Friskt mot og stoppeklokke hadde jeg, da jeg nærmest sprang de godt beplankete stiene gjennom Storesåtdalen (..myra).

Stidele ved Melstokkevatn

Fra Melstokkevatn er det et stidele som skille Karmøymarsjen fra Sålefjellsmarsjen. Jeg tok av mot høyre og passerte snart stien inn til Balko-hytta. Deretter gjennom Oskreiddalen og inn til  der stien såvidt klarer å smyge seg mellom Oskreidvatn og Melstokkevatn.

Sålefjellsvassen

Kupert er det langs Melstokkevatnet, før man må ta nok et stivalg. Jeg tok av til høyre igjen, mot N.Sålefjell (119 moh). Denne delen av stien var den våteste i dag. Plankebroene var oversvømt med vann, og noen byks skulle til for å prøve å holde skoene tørre. Ikke vellykket. I dag var det ikke mulig å holde seg tørrskodd. Og vått var det hele veien rundt Ørnareirstjødn og stiene opp den lengste bakken til S.Sålefjell (132 moh).

Det ble en rask bestigning til toppen likevel, og en kaffe med tilbehør tok jeg meg tid til før jeg gikk ned fra toppen igjen, stadig mot høyre, mot gruveveien, og så til venstre mot Bodleshaugene, før jeg rundet Melstokkevatn, denne gang på østre side, og samme vei hjem igjen.

Den lengste bakken til Sålefjellet

Tid: ca. 2t rundtur

Distanse: ca. 10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, god merket sti, bratt mot toppen

Dyreliv ved Oskreivatnet

Det mektige ørneparet svever over oss, når vi kommer fra Skrivavarden og skal runde Oskreidvatnet. 

Vi har gått fra Eidsbakkane i dag. Litt dårlig med parkering, men ellers utmerkede trillestier opp til Olavsvang, hvor vi tar av inn i skogen for å gå opp bakkene til "Golgata". For det er det det ligner, den vesle nuten på toppen av marka her, med sine staker og skilt, tre i tallet, på en billedlig knaus, med Getsemane liggende rett under. Sekulært heter toppen Skrivarvarden, og det er mye flått i skogen.

Golgata

Dette er begynnelsen på en nærmest vindstille dag der begge har fri, og kan nytes ute. Ned gjennom skogen fra Skrivarvarden (103 moh) er det nesten det eneste vi snakker om. Været, tørre stier, uttørkede vatn, vårgrønt i marka, og hvor greit det er med smartklokke.

Oskreidvatnet i nordenden

Nede ved vatnet, der det skiltes rundløype til venstre, velger vi å gå mot klokka. Grunnen er at vi senere tenker å toppe Storesåt, før vi går gangstiene ned til Eidsbakkane etterpå. 

Det er når vi kommer på vestsiden av vatnet at vi observerer ørneparet der oppe. De svever så lenge at vi ikke gidder mer, og går mot Nordre Sålefjell (119 moh)  i stedet. 

Stålorm

Her kan det være lett å komme ut av stien, siden den ikke er tydelig merket, eller spesielt nedtrampet. Det er også noe vi gjør. Litt gjennom dyretråkk blir det, men ved å sikte på fjelltoppen kommer vi inn på stien igjen og opp mot Sålefjellet, det nest høyeste på øya. En stålorm stikker av gjennom´m gresset, før vi får sagt "stålorm", og selv om jeg har glemt fotoapparatet i dag, får jeg fanget den på bilde, før den får sagt "bilde"

Der oppe er utsikten klar og vid, og vi slår oss ned med medsmuglete kanelboller, og velplanlagt kaffetermos, nyter dagen helt frem til tidsklemma, oppbrudd og fremgang igjen.

Oskreivatnet fra N.Sålefjell

Holmavatnet fra N.Sålefjell

Firfisle

Vi ser ikke ørneparet lenger når vi fortsetter videre sørover og ned mot Holmavatnet, der bare en sti deler de to vatnene. Men det hvisler i gresset igjen, og noe rører seg foran føttene våre. Denne gangen fru Firfisle som prøver å gjemme seg bak et tre. Men jeg drar frem mobil med gps, og klarer å fange denne i bildet, denne også.

Rett etterpå er det skiltet for rundløype igjen og vi følger stien på østsiden av vatnet og nordover mot Storesåt. 

Oskreivatnet fra øst

Storesåt og godame

Stien er ikke våtere enn her denne dagen. Det er stort sett tørt likevel, og kun små partier med myrlendt, før vi endelig trasker opp dagens siste bakke opp til Storesåt (115 moh). Da er turen nesten over, og kun grusveier igjen tilbake til Eidsbakkane. Så ble det en fin dag på tur i dag også.

Middels
Tid: 2 t rundløype
Lengde: 9 km fra Eidsbakkane
Terreng: Skiltet skogssti, kupert, noen bratte partier, delvis myrlendt