Vårt ukentlige nattgjengerprosjekt fortsatte denne kvelden. Nå tok vi sikte (?) på en rundtur i Åkramarka. I kveld var det sludd og nordvest i lufta, og Fredrik hadde gjemt kjeks i sidelomma.
Turen opp til Kinnebu er vi kjent med fra før, på dagtid, og turen opp til Vaulen har vi gått som turorienterere på dagtid, det også. Men nå tenkte vi ta hele runden, om Rossafjell, i bækmørtna(!)
Vi har tidligere observert at stien er gruset til Kinnebu, og hadde en mistanke om at den var gruset videre også. Men vi var likevel overrasket over at det var så godt opparbeidet helt til Rossafjellet, der det står en infotavle. Vi så jo bare etpar meter fremfor oss, men her var det både gruset og bygget broer, der det ikke var fast fjell.
Fra Rossafjellet går det en smal sti gjennom en liten skog, og over et større myrterreng, - fikk føttene oppleve. Vi gjettet feil på retningen, men gikk tydeligvis riktig. Stien endte ved Vaulen, som planlagt, og vi ble både kjepphøye og lavmælte på en gang. Vi var glade over å ha tatt denne rekogniseringsturen i mørket, da vi nå fikk lyst til å se naturen her på dagtid også.
Litt inspirert av tanken, slo vi av lyktene for å teste ut nattesynet. Med mottoet "sight of a fox" (eller "night of a fox" som undertegnende feilaktig kom til å uttale høyt) gikk vi resten av turen uten hodelykt. Noe som gikk over all forventning. Terrenget ble tydeligere og tydeligere, og hodelykten ble ikke brukt resten av turen. Her er det kjerrevei / bred sti helt ned til Åkra...
Vår GPS målte turen til ca. 6 km. En fin fottur som kan anbefales for hele familien.
Det må tillegges at kjeksen ble spist i bilen etterpå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar