Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 3. februar 2011

Helveis rundt Fotvatnet

Jeg og Fredrik har startet et nytt prosjekt for å få turgleden på mørke vinterkvelder. Vi går med hodelykt, og senser naturen uten syn, sånn egentlig.

Denne kvelden tok vi begge med hodelyktene og gikk fra Kajakklubben på Bygnes og rundt Fotvatnet til pumpestasjonen i sør.

Kajakklubbens plass er en vakker vik i nordenden, og selv om vi ikke så så mye, opplevdes den vakker likevel. Videre fulgte vi kjerreveien en drøy km før vi kom på smalere og smalere sti. Vi gikk gjennom en skog, over et berg og en liten myr. Det var nokså kupert (tror vi)

I vestenden av vatnet er det en stidele, med skilt mot Rossvatnet. Dette var det punktet jeg & søn kom til på søndag. Vi fulgte den smaleste stien langs vatnet. Her er det stenete og mye vatn, men med fine innslag av trær og.... sten (tror vi).

Da var resten kjent terreng: mørkt og kupert, gjennom lyng, over etpar berg, og forbi noen viker (tror vi)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar