Syreneset |
I dag hadde jeg med meg goguttene Joachim og Tobias, som var vel forberedt på historier om 2.verdenskrig. De foreslo til og med å ta med vannbazookaer, noe som kanskje ikke sømmer seg, men kanskje likevel.
Turen går fra Syre på en gammel grusvei, og opp igjennom vakker mark, og mellom bratte berg, før man passerer en frodig og myrete dal, opp en bakke, og plutselg står man mellom gufsete historie og storslått utsikt mot det voldsomme havet i vest, der bølgene hamrer på bergene der nede.
Vi satte oss ned i noe ruiner og fyrte opp stormkjøkkenet, slik at det ble pølser og brød til middag. Antallet finner jeg ikke nødvendig å nevne. Solen brøt frem, i takt med økende vind, da vi gikk rundt og tittet på alle bunkersene og kanonstillingne. Det ble en for tøff utfordring for guttene å gå inn i de, for utenfra så de skremmende ut nok.
Matpause i ruinene |
Syreneset fort |
For en flott blogg! Vi har akkurat kommet hjem fra bunkersene i dag. Vi gikk inn i den største bunkersen, men motet sviktet og de sprang skrikende ut igjen:-) Er jo litt spesiell stemning der!
SvarSlett