Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 9. august 2011

Røyningsbu med gogutten

Røyningsbu

Etter en kveld med gjærbakst og dataspill, var det på tide å komme seg ut, både for far og sønn, så vi tok oss en kveldstur mellom bygene, til Røyningsbu, i Skudemarka. Vi har vært her noen ganger før, og tok denne gangen turen fra Mjåvatn, som er den korteste distansen, og i variert terreng.

I fin kveldssol passerte vi den lille dalen, den lille vidda, og den lille skogen, før vi var fremme, etter 25 min. ved Røyningsbu. Joachim fikk sin belønning med chips, og jeg fikk min belønning, med geocache. Og etter et kort opphold, gikk vi hjem igjen, retten og sletten!

Turen er et fabelaktig mål for familier, korte ben, og på søndagen selger de vafler her :-) Andre ruter til hytta finnes under:





Turstier til Røyninngsbu

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar