Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
fredag 12. august 2011
Bukkelægeret (Jotunheimskringla - del I )
Solnedang over Gjende
Første del i kringla om Jotunheimen. Vi ankom med bil til Gjendesheim 11. august, og overnattet i sovesal uten særlig søvn, av frykt for tyveri og sinte innkommende, siden vi snek oss til plass nr. 23 og 24, i stedet for 10 og 11. Det var trangt om plassen, og vi snorket på skift, før morgenen innhentet oss, og frokost med utsikt, matpakke med utsikt ble unnagjort.
Gjendine
Båten Gjendine (med utsikt) tok oss tidlig om morgenen innover vannet, inn i nasjonalparken, via Memurubu, dagens mål, og inn til Gjendebu, dagens utgangspunkt. Vi passerte både vakre og overveldende fjellsider, mens vi diskuterte høydeskrekk vs. natropplevelse.
Fra brygga ved Gjendebu, gikk vi inn til turisthytta med så lang historie og utedo. Vannflaskene ble fylt med lemenpest-vatn, i stor tro på at den kanskje ikke var så ille, før nesen og beina pekte mot den stupbratte lia vi skulle forsere.
Vi gikk forbi et rasområde, og plutselig hadde vi tatt igjen noen røykende middelaldrende damer, og var stolt av at goturtempoet hadde økt, siden oppstarten for noen få år siden.
Bukkelægeret
Der lå stien rett opp lia, og det var bare å trå til. Stien slynget eg gjennom lyng og busker, til vi kom til første klatre-etappe. Med kjetting og høydeskrekk karret vi os oppover, delvis med klatring, delvis med balansering på de 40cm brede hyllene opp den stupbratte lia. Halvveis oppe i veggen, flatet stien noe ut, før det igjen ble bratt med galter og klatrekjettinger.
Det tok 2 timer fra bunn til hylla helt oppe på underkant av 1500 moh og 500 m over vannet, da vi tok en velfortjent hvil, lunsj og drøs.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar