Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 28. desember 2012

Kringsjå via Djupadalen


Både pinnekjøtt og ribbe var unnagjort, da goturlaget tok en tur til Haugesund for å skue vinterfjellet i romjula. Den utvalgte ruta ble funnet på Ut.no, og så ut som en fin vri på den ellers så korte spaserturen til Kringsjåhytta på Steinsfjellet. Men mørketiden er her, og juleselskapene er heller ikke over, så vi tenkte at det var lurt å starte tidlig.

Veien til grindahuset
Vi parkerte ved Stemmen (Eivindsvatnet) og spaserte et lite stykke opp Djupadalen, før vi tok av den nye grusveien som går mot Grindahuset ved vatnet. På bakketoppen tok vi av mot Arka på delvis steinbelagt sti, en bratt bakke som fører helt opp mot Steinsfjellet. Denne går gjennom skog og myrterreng. Bakken virket lang på noen, mens andre syntes dn var som forventet.

Iglavasstjørn
På bakketoppen kunne vi se Iglavasstjørn liggende iglete ved inngangen til Trolladalen. Det var med stor takknemlighet vi gikk på frossen bakke, for ellers hadde det vært vått her oppe. I myrbakkene hadde det tydeligvis vært vått, siden isen lå og bredet seg over leden vår. For ogutten var jo dette bare gøy, og krydret turen med "huge drama!".

På glattisen
Fredrik prøver seg på tjernet
Fra Iglavasstjørn er det en kort strekning til inngangen av Trolladalen. Den så ikke særlig trollete ut i dag, med et mykt teppe av snø strødd utover. Her nede er det et nesten gjengrodd tjern. Fredrik prøvde å finne en vei over tjernet, tok fattet i mot og vandret freidig over grestuftene som stakk opp av snøen.
Skribent & søn tok den trygge men lange veien på den steinbelagte stien rundt tjernet, og oppfordret Fredrik til "gjør det!" mens vi håpet på en skikkelig tabbe.... Men Fredrik hadde rett, og fikk et helt minutts forsprang på oss, der han hadde krysset tjernet rett foran nesene våre.

Nå var vi på vei vestover før vi vendte brått mot syd, over en gjerdeklyver og gikk langs Buafjellet. Det var is på myrene og fremdeles godt underlag å gå på, der vi gikk og memorerte skituren i februar, som var et stunt på tynn snø...


Buafjell
Fra sørenden av Buafjellet vendte vi vest igjen og over en liten hug til Kringsjå. Her fant vi oss til rette utenfor en stengt hytte, og hutret oss gjennom en varm sjokolade, sjokoladeboller og sjokolade. Etter dette var det både energi og blest som lokket oss hjemover igjen. Også denne gangen på "nye" stier.

Rast på Kringsjå
Gjengrodde stier
Vi gikk nedover langs vestenden av Steinsfjellet på nærmest gjengrodde stier, krysset veien, og gikk videre på; -enda nærmere, gjengrodde stier. Sant å si hadde vi problemer med å finne leden, selv om retningen ikke var til å ta feil av. Det tok heller ikke lang tid før vi var på stien ved Stakk, og kunne lose oss trygt tilbake til Djupadalen og Stemmen. Romjulsturen var over, og litt julefett forbrent...



Trykk på kartet for zoom
Tid: 2,5 t i greit tempo
Distanse: ca.8 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Grusvei, skogssti, delvis bratt

1 kommentar:

  1. Jeg er imponert over hvor flinke dere er til å komme dere ut på tur. En fin blogg dette også.

    SvarSlett