Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 19. juli 2020

...å knekke ankelen før Ulserhaug


Vi er tilbake på Haugalandet etter å ha markert Telemark i etpar uker. Nå har vi lyst på topptur fra Bjordal i Skjold/Tysvær, og en tur jeg ikke føler jeg fikk fullført, siden jeg måtte snu på Ulserhaug. Vi satser friskt på å klare å komme over toppen, og ned Longåsdalen på returen. Ambisjonene strekker seg faktisk til å runde fjellrekka rundt Longåsdalen, men det er drøyt med tanke på at turen alltid er lengre enn man tror. I tillegg har vi diagnosen "Goturtempo" og landeplagene "Insta" og "Blogger".


Det er ikke like godt vær som meldt, og skyene leker med blå himmel, mens vi går opp de bratte bakkene fra Bjordal. Vårt første hinder er en gjødselkjeller ved garden der nede, deretter sti full av kukaker tilført tidligere regn som har gjort stien til en eneste stor bløtkake. Men så ordner det seg og vi har bare bratt bakke igjen. 



Høydemeterene svever under oss opp de bratte bakkene, og etter en halvtime er vi oppe i 350 meters høyde pg ser stikryss til Bårefjellet. Vi bestemmer oss for å klatre opp. Det er bratte stier og delvis sleipt i underlaget, men på få minutter er vi på toppunktet, hvor vi får utsikt som var umulig sist jeg var her. 


Nå ser vi Ålfjorden åle seg der nede og lager Vestlandet av seg selv, mens Skjoldafjorden skjolder seg mot sør. Mot øst er det sikt til Ulserhaug, som er dagens milepæl. Vi nyter utsikten litt før vi bestemmer oss for ferden videre.



Det er faktisk like sleipt nedover som oppover og jeg snubler etpar ganger nedover bratta, men ikke verre enn at det er verre med Ingeborg som trår skjevt og skader ankelen. Med store smerter klarer hun ikke stå på beinet, og trenger hjelp.

Vi vurdere mulighetene å hinke ned 300 høydemeter, eller tilkalle hjelp, men bestemmer oss for gamlemåten. Med støtte klarer hun å hinke seg ned hele brattbakken, og etter 4 ganger så lang tid som opp, er vi nede. Der får vi hjelp av Bjordalsbonden til å kjøre de siste hundre metrene langs veien, og til legevakt, sykehus og gips de neste 6 ukene. Gotursommeren tok brått slutt, og Ulserhaugrunden skal visst ikke la seg gjøre.... Men vi gir ikke opp!


Middels
Tid: ca 60-90 min t/r Bårefjell
Distanse: 3km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Gårdsvei, kjerrevei, skogsvei, skogsti, berg, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar