Kattanakk

Veien fra Djupadalen til Kattanakk

Vi tråler Haugesund for tiden, og finner mange flotte stier og turmuligheter, - og cacher, selvsagt.

I kveld prøvde goturlaget seg på marka til Arka igjen. Sist vi var her, var det mørkt, grått og lite utsikt, mens i kveld ble det en nydelig tur, med mange utsiktspunkter, snø som lyste opp kvelden, og en fin runde via Djupadalen og Kattanakk. Ekstra glad ble jeg da det viste seg at min nye iphone 4S egnet seg ypperlig til formålet, med både tracking gps og geocaching. Og det var ikke jeg som brukte opp batteriet først. Så er det sagt, og det er jeg glad for, det også.

Vi startet fra Bleikemyr, og parkerte ved Solandsbakken barnehage. Herfra gikk vi Austrheimsveien mot Solandsbakken, og opp nærmeste sti. Stien har en middels bratt stigning opp til utsiktspunktet. Det er nok lenge siden vi har gått i bakker, for plutselig merket vi den, selv om det ikke er mer enn 80 høydemeter til første utsiktspunkt (110 moh), over Arkavatnet (25 moh). Kanskje er det geocachingen som har gjort oss i dårlig form. De er alt for tilgjengelige.  Det tok i alle fall 20 min å gå hit, fra parkeringsplassen.

På utsiktspunktet var det utsikt, en fin en, og oppslukt som Fredrik var i geocachen rett her oppe, glemte han hele formålet, og spradet videre på stien, mens jeg stod der i ærefrykt og skue utover Haraldsvang og Ramsdal. Et nødskrik i skogen fikk meg til å pakke hodet mitt sammen og springe etter Fredrik, som var på vei opp kveldens "hardeste" stigning, til Arka (174 moh).

Opp den neste kneika var det brattere. Her spurtet bakkekongen opp, mens langdistanseløperen hang litt etter i motbakkene. Etter 20 minutter til, kom vi til toppen. Arka ligger 174 moh, noe som gir god utsikt over det lave Haugalandet. Det er et bratt markert berg, som er tilgjengeliggjort med trapper, og man kan sette seg på benker ved foten av berget. På folkemunne kalles denne for "Sukkertoppen" fordi den ser ut som et fallos-symbol.

Vi lette etter en geocache her, men nysnøen skapte vansker, og etter at friidrettstjernen Fredrik, som normalt springer en mil i timen, hadde snublet ned noen fjellskrenter, og pådratt seg rygg uten skade, fant vi ut at vi avsluttet søket, og etterlater dette til St.Bernhardshunder. (Dette var ikke noe for løver og ugler.) En liten intern spøk der, altså...

Arka (174 moh)

Etter å ha beseiret motbakker, oksygenmangel, og utmattethet, lot vi som ingenting, og vandret ned bakkene mot Djupadalen. For målet er alltid å gå i ring (!) Det var vakkert med det tynne snølaget, som lyste opp skogen, og i åpnere partier trengte man ikke hodelykt i kveld. Dermed brukte vi tiden til å trene nattesynet, noe som gikk bra, og litt ikke.

Det er gøy å ta snarveier, når man har GPS, og i kveld kortet vi av ned til O-hytta i Djupadalen, der vi fant både sti og skogbunn.

Nede i Djupadalen går det brede grusveier som bare egner seg til ben, sykler og 4-hjulstrekkere, for de som er heldige og har det. Vi fulgte stien opp til krysset, der veievalget i kveld var enkelt. Vi fulgte stien til Kattanakk, - omlag 1 km, og plukket opp en cache bak de "trengendes hus", eller "dassen", på dialekt.

På vei ned den lange bakken til Bleikemyr, fant vi en Geocache-refleksløype oppe i lia, og fulgte den inn i tett skog, der en cache var gjemt litt ovenfor avgrunnen. Deretter var det bare å gå til bilen, der Fredrik spanderte på en Eplemost, og vi var godt fornøyd med nok en fin aften i Haugesundsmarka.

Tid: 2t rundtur
Distanse: ca.7 km rundt

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Gruset sti, skogssti, bratt mot toppen,

Cacher i området: 8 +++

<<< Trykk på bildet for å zoome