Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 15. januar 2012

Risabrekka

Utsikten på Risabrekka
Goturlaget fortsetter jakten på grønne lunger i Haugesund. I dag var vi på Austrheim, som en fortsettelse på turen vi hadde gjennom Haraldsvang-området. I dag var det topptur i gjære, med sikte på Risabrekka. Stistart er 200 meter opp Kattanakkvegen fra barnehagen. Det så ut til å være en gruset sti, men et svært fuktig år, har gjort selv disse stiene bløte. Likevel var stiene pent opparbeidet, med plankebruer.

Rett oppi der, fant vi en cache, og søkte videre mot toppen. Når man går fra Kattanakkvegen, er det den lengste ruta til toppen (Utsikten, på folkemunne). Stiene var fine, med plankebruer over de våteste områdene. Mot slutten er det en bratt  stigning til toppunktet. Og plutselig er man der, og jubler over nok en bestigning:


Under benken er det en skytestilling fra mindre hyggelige tider, da mokkamenn var mokkamenn. Noe vi diskuterte på veien ned. Imponert over en fantastisk utsikt over nordre Haugesund, glemte vi nesten skattejakten, men i siste liten, fant vår peakmaster ut av det, og vi plukket frem cachen i Henrys lekeområde.

Turen ned tok vi raskeste vei, rett ned i Austrheim - boligfeltet, og havnet nok en gang i en hage, siden vi siktet ned, og ikke litt bortover.

En kjekk tur for familier i alle aldre, som kan tas etter middag...


Tid: 1t rundtur
Distanse: ca.3 km rundt
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Gruset sti, skogssti, bratt mot toppen,
Cacher i området: 2 +++

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar