Haraldsvang

Goturlaget er for tiden på jakt etter grønne lunger i Haugesund. Det er mange av de, og med variert størrelse. Nocturen gikk i kveld fra Haraldsvang, der vi parkerte ved Røyrvatnet. Hit kommer man ved å kjøre til ishallen osv. 

Vi vurderte straks å bruke min fantastiske 4-hjulstrekker opp i gjennom området, men slo det like fort fra oss. Derimot ville det ikke ha vært dumt med sykkel. På denne turen var det selvfølgelig en motivasjon i seg selv å finne cacher.

Vi gikk med lette ben langs Røyrvatnet, og Fredrik var noe forvirret, og forvirret meg, på tross av min nyfikenhet og enorme interesse for området. Etter noen hundre meter var vi kommet til stidelet ved Skeisvatnet. Det er mange vatn her, så at Fredrik ikke fant ut av det i mørket, er kanskje ikke så rart. Han fant ut av det etterhvert, da, etter 1 minutt (!) Heldigvis hadde vi skattene å navigere etter. Første skatt lå på selve Haraldsvang (Vangen på folkemunne). Dette er et nydelig parkområde, med lekeplasser, benker, paviljong, bord, og en liten restaurant. Kjentmannen kunne fortelle at dette er en populær plass om sommeren. Kafeen her serverer tom. middag og vin på sommerkveldene. Det er visst bare Karmøybuer som ikke vil vedkjenne seg den.

Etter å ha måpet i 5 sekunder, fortsatte vi vår ferd inn gjennom den vakre skogen, og siktet oss mot Urdadalsvatnet. På vei hit skulle vi passere Elvegård, der en kvern stod i 300 år. Vi var mer begeistret over plassen her, enn cachen som vi ikke fant, men roet oss kraftig ned, etter å ha oppdaget en kulturhistorisk perle.

Videre gikk stien på kryss og tvers. Vi gikk stort sett på kryss, og diskuterte rett med galt, og kommenterte i stadighet den siste loggen, der det stod beskrevet om cachen som "den lille rakkaren". Dermed ble "rakkaren" en rød tråd i resten av kveldens samtaler, mest til irritasjon, men litt ikke.

Vi fant; - fra godt opparbeidete stier, til de mer forglemte, - til de helt gjengrodde stiene, som verken hadde forklaring eller unnskyldning. Og plutselig befant vi oss ved det vesle smale Urdadalsvatnet. Det er mye gjengrodd i området, men når jeg tenkte meg om, så jeg bilder av gamle dager, da området sikkert var langt ut på landet, og folk jobbet med fe og ve.

Etter denne visitten, tok vi oss tid til litt caching på Austrheim, og gikk opp til akebakken ved Skeisvoll. Rundturen ble komplett ved å gå ned hovedstien tilbake, gjennom skogen mellom Skeisvatnet og Arkavatnet. Lite visste jeg at vi gjorde det, før jeg kom hjem og studerte kartet ...

Tid: 0 - 2t
Distanse: ca.8 km på kryss og tvers

Vanskelighetsgrad: Svært lett

Terreng: gruset sti

Cacher i området: 8 +++