Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 8. oktober 2023

Buerfjellet

Buernuten 966 moh

Etter aha - opplevelsen i Austarheimsdalen i går, ble fristelsen for stor til å la være. Buernuten lå der rett opp i bratta, og kalte oss til seg. Det er den andre dagen av 3 fine dager denne høstferien. Vi er klar for å gå over Buerfjellet på 13 km lang rundtur som ender der vi var i går. 


Vi starter fra samme plassen, en parkeringsplass i Bekkjadalen 590 moh og går inn i Austarheimsdalen på frosne stier. Det er langt ut på formiddagen, men dalen er skyggefull, så det er ikke helt opptint enda. Når vi runder inn mot Austarheimsdalen, slipper de første solstrålene frem, og vi ser hele turmålet for dagen. 





Annanutvatnet 555 moh

400 meter over dalen ruver fjellmassivet vi skal opp på i dag. Det er et bratt heng ned mot dalen, men vi starter flatt ved Annanutvatnet, før vi finner skilting til Buernuten. Til de lokales fortvilelse står det feil navn på Norgeskart. Fjellet heter Buerfjellet, høyeste punkt Buernuten, mens det på Norgeskart står Liasetnuten. Det er en topp som egentlig ligger ned mot Liaset, lavere i terrenget.


Fra skiltingen går det i jevn slakk stigning. Denne er ikke spesielt tydelig, men godt merket. Det er mulig å ta en brattere rute lenger bort, og det vil jeg nok anbefale, for her blir det litt mer off-piste...



Etter et stykke i jevn stigning starter vi på dagens bratteste del av turen. Det er nå vi skal klatre opp 400 meter. Men ruta er ikke så ille som vi tror, for her går det i sikksakk oppover berget. 



Vi får også en nydelig utsikt mot Heidalen, og innover i Vassbotn mens vi går oppover. Omtrent 700 moh dukker det opp et nydelig tjern i det som er skiltet Stordalen. 

Heidal

Heppåstjødna 694 moh

Vatnadal (Austarheimsdalen)

Vi går nå opp den siste kneika mot nuten, og runder fjellet på sørsida. Da får vi en ny utsikt ned i Åbødalen og videre ut Saudafjorden. Vi finner le i et hol kalt "Røssbotnen" og nyter utsikten herfra. Men vi har en lang tur foran oss og har enda ikke nådd høyeste punkt. 


Med Åbødalen og Saudafjorden i sør.

Det er nå vi kommer opp de bratteste bakkene opp mot toppen. Men så er vi snart på Buernuten 966 moh og vet at det herfra bare skal gå i nedoverbakke tilbake. 



Det er skarp høstluft så vi kan ikke stå lenge i ro. Vi tar et raskt skift, og fortsetter videre med tørre klær. Nå går vi på den siden av fjellet som vender mot vest, Åbødalen og Buer. 






Midt oppå fjellet ser vi en praktfull natursteinsmur. Litt senere får vi vite at denne ble satt opp i nyere tid, men pga. snømassene og dårlig vær var det ikke mulig å holde den vedlike her oppe.


Vi fortsetter videre, og får et vakker skue over til Fossdalen på andre siden, og dermed få vi et nytt turmål på ønskelista...


Ruta går i slakt terreng nedover i retning Moringdalen og Buer. Det blir en tur gjennom nysmeltede smådaler og langs ur og berg, før vi plutselig skjønner at vi er på kanten av stupet til Moringdalen. Her er det så nydelig at vi gjør oss klar for en middagspause. Vi har nå gått hele fjellet på langs...




Moringdalen


Etter mat går det brattere nedover mot Fjotene. Detter er eidet som skiller Austarheimsdalen fra Moringsdalen og Buer. Det er vannkraft som produseres her oppe, og elva er derfor litt mer enn naturlig nedover mot Vatnadalen / Austarhemsdalen. 

Fjotene fra Nordskar


Vannkraft skaper elva litt mer enn naturlig

Fra Nordskar følger Godama et tråkk som går i riktig retning, men jeg ser at merkinga er en annen retning, og vi følger denne omveien ned til veien ved Fjotetjødnå. Dalen er lang og vid, og det tar en stund før vi ser ned til Vatnadal og kjente trakter fra i går.


Vatnadalen / Austarheimsdalen

Nå kommer vi ned til Slåttedalen og Vatnadal øverst i Austarheimsdalen og vandrer mot kjente stier. Vi følger Vatnadalsdvatnet, men krysser over dalen ved skiltinga til "Bru 2". 

Slåttedalen


Vassbotnen

Stær i trekk....

Vi går litt i villmark før vi treffer noe som ligner på sti. Etter etpar hundre meter finner vi brua og krysser den. Den har noen år bak seg, men ser fortsatt solid ut, så vi ønsker den lykke til fremover og fortsetter mot Annabu. Da er det bare å tolke: Annabu ligger på en høyde over Annanutvatnet, som ligger ved foten av Annanuten. Lett.....



Før vi tar kvelden passerer vi "Den Himmelske Freds Plass" og treffer på Oddvar Årthun, som er en foregangsmann her oppe i Austarheimsdalen. Han har merket alle stiene, drenert myrene, laget rasteplasser og plankebruer i hele dalen. Han har også tegnet rutene på egne kart. Det er med stor respekt vi forlater plassen og dalen, og tenker på slike pådriverne som utrettelig jobber med stier og turmål for et knippe turmennesker som oss.


Det er planlagt vei eller høyspentmaster gjennom Austarheimsdalen. Vi er glade for å ha fått opplevd dalen såpass uberørt som den var denne helgen....

Middels / Krevende
Tid: 6 timer rundtur inkl.pauser
Distanse: ca.13 km
Høydeforskjell 410 m
Terreng: Fjellsti, merket, skiltet, bratte partier, våte partier


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar