Vinter på gruveveien

Nå har vi hatt pause lenge nok, synes vi. Vinteren har kommet til Karmøy, det er advent, og et nydelig turvær med få soltimer, en av disse mørkeste dagene i året. Da er Gruveveien et godt alternativ. Grusveien som går opp til de nedlagte kobbergruvene rett under Søre Sålefjell gir en god såle for nysnøen opp i den ellers våte marka.

For oss blir dette en herlig luftetur med mange motiver i det nydelige vinterlyset. Vinteren på Karmøy er sjelden, og den varer ikke så lenge, så vi er glade over å ha fått sjansen til å se øya teppebelagt i nye farger.

Enkel

Tid: 1t t/r

Distanse: 3 km t/r

Terreng: Grusveg, flatt, tørt

"Telltur" på Åkra

Vaulen

Vi hadde jo akkurat vært her, men så ble lista over "Telltur"-mål offentliggjort rett etterpå. Da var det bare å tråkke opp i marka igjen. Innbitt over at vi glapp registreringene forrige tur, satte vi som mål å klare 3 "Telltur"-mål i en og samme runde.

Så var det dette med værvarsel. Yr spådde lettere vær utover ettermiddagen. Erfaringen skulle bli at spådommer kommer til skamme i dag. Vi startet i sur og våt vintervind fra Myrdalvegen og opp de brede og gode stiene til Vaulen. Det er sjeldent vi ser bølger i vatnet her, men nå ville jeg fortøyd sekken godt om jeg skulle bruke den som flåte, eller noe.

Det er for øvrig ingen grunn til å stoppe, så vi kjører godt tempo opp til første Telltur-mål: Nordre Sålefjell. Det var atskillig bedre vær da vi var her for 2 uker siden, så i dag blir det ingen stans. Istedet spinner vi to Pokestop, som vi nominerte forrige tur, og som nå var godkjent. Alt man kan gjøre på tur, for tiden!

Buadal

Nordre Sålefjell

Nå fortsetter vi gjennom våte myrer ned til Ørnareirsvatnet for å komme videre til neste post. Vi passerer Søre Sålefjell med letthet, for der oppe har vi vært mange ganger.

Ørnareirsvatn

Det som gleder meg på vestsida av fjellene er at vatna endelig har fått navn. For her har Norgeskart sviktet. I flere år har jeg lurt på hva disse vatna heter. Løsningen har tilsynelatende ligget rett foran nesa mi. Disse heter logisk nok Østre og Vestre Sålefjellsvatn. Puh! Var godt å få det i bloggen...

Det er godt å få sagt det: Vi følger Vestre Sålefjellsvatn gjennom svært våte myrer. Her har jeg også stusset mange ganger på hvorfor disse stiene er de dårligst opparbeidete stiene i hele Åkramarke. Stien her er jo et naturlig veivalg fra Åkrehamn til Søre Sålefjell, så at det ikke er lagt mer arbeid i dette partiet undrer jeg meg over. NB! Jeg klager ikke, for mitt bidrag i Karmøyheiene er vel 2-3 steiner jeg har kastet ned i myra for å gå litt mer tørrskodd der og da....

Vi vasser oss ned mot Nedre Buadalsvatn hvor ei lita steinhytte ligger, populært kalt "Steinhytta" Her sjekker vi inn neste "Telltur"-mål og har bare resten igjen. Men nå er vi sultne, så Goturens baker byr på medbrakt kanelflette.

Steinhytta

Vi kan ikke sitte lenge. Vi er gjennomvåte og kalde, og har ikke råd til noe som ligner feil symptomer. Så vi fortsetter snart videre mot dagens siste mål: Kinnebu.

Kinnebu

Vi passerer Rossafjell før vi når fjellagshytta, som ligger der som et symbol på en fantastisk frivillig innsats fra Åkra fjellag. Dette ivrige fjellaget har forbedret stiene i Åkramarka betydelig over mange år, og foruten om disse tider, holder de åpent hver søndag, og en del helligdager. Hytta blir siste innsjekking for "Telltur" i dag. Forfrosne går vi ned de siste 2 kilometerne tilbake til Myrdalsvegen.

Middels

Tid: ca. 3-4 timers rundtur

Distanse: ca. 10 km

Høydeforskjell: 100m (totalt 200 m)
Terreng: Småkupert, grusete stier, myrlent, våte partier 

Dagstur fra Brekke

Brekkevatnet

Det er ikke verdens varmeste mars, og i morges har vinteren kommet til Karmøy. Vi planlegger en runde rundt Brekkevatnet. Det vil si, man går ikke rundt vatnet, men i området rundt det. Oppstart er ved vannrenseanlegget på Brekke, og det er en av de få stedene vi får nærkontakt med vatnet.

Fra vannet går vi nå mot øst og opp i høyden mot Beinedalsmyra. Det kommer et saftig snødrev mot oss, og vi drømmer frem til værmeldinga som sier: "sol etterhvert". Fordelene med å gå på en kald morgen er at det er frost i bakken, og dermed ikke gjørmete eller vått, som normalen. Vi fortsetter dermed med godt mot.

Beinedalsmyra

Snødrevet gir seg etterhvert som vi nærmer oss Oskreivatnet. Der ligger vatnet blikkstille og speiler seg med himmelen. Litt ambisiøst, kanskje...(?)

Oskreivatnet

Vi noterer oss Rotary Club som har stått for infotavler og skilting av stiene i Stangelandsmarka. Gode gjerninger setter vi pris på. Vi er aldri i tvil om hvor vi er. Vi nyter himmelspcilingen av Oskreivatnet og fortsetter sørover mot Nordre Sålefjell (119 moh). For om vi skal runde Brekkevatnet i dag, må vi over denne toppen.

Nordre Sålefjell

Mens vi klatrer opp kommer blåhimmelen fram, og gir oss pausevær. Vi setter oss på toppen, med utsikt mot Melstokkevatn og Boknamasta lenger øst. Etter en fin pause i godværet labber vi ned fra fjellet og vest mot Buadalen. Stiene her er litt mindre brukt, så noen våte partier blir det langs den kuperte lille ruta.

Ved Nedre Buadalsvatn er det ei fin bru. Her stopper vi litt, for denne dalen er en nytelse, med bekk, vatn og le for vinden.

Buadalen

Vest fra Buadalen går vi opp i høyden og vender nordover igjen. Gjennom karakteristiske Jerikodalen er stien oppgradert betydelig, så det som tidligere ofte var en våt opplevelse, er blitt en lettvint og tørrskodd sti.

Jerikodalen 

Fra Jerikodalen er stiene også oppgradert. Det hjelper godt i disse Koronatider, da marka brukes mye mer enn før. En ny oppdagelse er skilting til "Martasetrå" denne har jeg ikke visst om, spå nysgjerrigheten lokker oss nedover bratte bakker i granskauen til vi når en tuft med noen rester av bygning og drift. Her nede er det laget en idyllisk lysning, som egner seg for familietur, grilling eller overnatting. En kjekk nyoppdagelser.

Martasetrå

Vi returnerer til hovedstien og følger den ned til Tredemningen ved Tistreivatnet. Nå begynner turen å nærme seg et Korona-stunt. for oppover stien møter vi mange mennesker. Vi ler og bløffer på en meters avstand. Etterpå tenker vi at å vaske hender nå kan være på sin plass...

Stiene fra Tredemningen blir bare bedre og bedre, og til slutt går vi på grusete brede stier ned til brekke, hvor vi vender øst igjen og ender ved vannrenseanlegget. I det vi setter oss inn i bilen, kommer et nytt snødrev. Vi har fått de beste timene ute i dag....

Middels

Tid: 3-4 timer rundtur

Distanse: ca. 9 km

Høydeforskjell: ca. 100m

Terreng: Gode skiltede stier, gruset sti, småkupert, våte partier

Karmøymarsjen

Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.

Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.

Melstokkevatnet

Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.

Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell

Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..

Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.

Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.

Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.

I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...

Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.

Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet

Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.

New Zealand hut, Allmannamyr

Krevende

Tid: 8 timer i goturtempo

Distanse: 21 km

Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier