Trohornet 645 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Steigen

Vi har forflyttet oss fra Kjerringøy og nordover til Steigen, hvor vi finner en selvbetjent campingplass på Engeløya. Steigen ligger nord for Folda, og lenger inn i Vestfjorden enn Kjerringøy. Fra Nordskot i Steigen arrangeres seilkonkurransen "Vestfjordseilasen" som "Hæringen" har deltatt i mange år. 

Steigen har kulturhistorie fra romeralderen, og er en av de største jordbrukskommunene i Nordland, men vi er på jakt etter udyrket fjell, og upløyd hav. Her midt mellom turismen finner vi ro i flere dager, uten turistkøene i Lofoten eller Helgeland. Steigen er et paradis med fjellturer nok for et livsløp, men uten livsløpstandard. Sånn sett har vi det travelt...

Del 6 : Trohornet

Første fristelse er Trohornet, som omtales som en av de vakreste toppturene som finnes. Slik er fjellet hvertfall omtalt i det lokale friluftslaget og omegn. Vi tar sjansen på at det stemmer, og tenker at det i alle fall er vakkert. På en så vakker dag er det vel heller ikke mulig at noe blir stygt. Bare vindmøller...

Vi starter opp fra Mølleskog / Myklebostad, for Trohornet ligger nemlig på Myklebostadfjellet, og da må alt henge sammen. Det er god parkering, og mange biler står der fra før. Ikke overraskende på en så fin dag. Vi spaserer 20 meter før vi ser blådekt lyng. Godama som er blåbærjenta i egen person, begynner straks å innta antioksidanter, og jeg tenker dette kan bli en lang dag... 

Men så er vi i gang på fine skogstier som delvis har ganske bratt stigning opp til 300 moh. Det er tørt og fint i Nordland denne sommeren, så stiene er også tørre og fine opp hele skogen. På vår venstre side stikker Prestkona opp og frister oss. Det blir ikke i dag.

Prestkona 646 moh

Myklebostadfjellet: Ryggen vi skal følge til topps

300 meter over havet åpenbarer en gress og lyngbakke seg opp til fortoppen. Den breier seg over hele fjellet som en kappe og lyser i mot oss med sommerens farger og himmelens blåfargeverk. Sommeren er helt på topp i det vi strekker bena opp den slakke bakken til kammen og Klekkstinden. 

Mot Klekkstinden 566 moh

Vi er nå bare 50 høydemeter under fjellets høyeste punkt, og har god sikt mot fjellmassivet i vest. Plutselig ser vi en havørn sveve majestetisk over oss. Vi er nok ikke noe lett bytte for den holder oss på avstand og konsentrerer seg om mindre smågnagere enn oss. 

Ved Klekkstinden 566 moh

Prestkona, hanekammen og Steigberget

Sjefen

Det er enkelt å gå på kamsiden, men vi må ned i et bredt dalsøkk før vi kan stange i hornet. Her er det mer stein og mindre vegetasjon. Flatura er lett å gå på og snart har vi siste bakken foran oss. 

Vi går den siste bakken og over den øverste eggen frem til varden på toppen, og får en himmels utsikt på andre siden. Her lyser Bøsanden mot oss. Bøsanden har blitt en kultplass for fricampere (freak-campere), men fra Trohornet ser vi bare en bred hvit sand, med Mjeldberget voktende over seg. 

Trohornet 645 moh

I mellom alle fjelltoppene er det frodig jord, og ute i havet ser vi helt til Lofotveggen, med Skrova og Lillemolla i front, der vi strandet kajakkene i 2018.

Bøsanden og Mjeldberget. Lofotveggen i horisonten, Skrova og Lillemolla midt i bildet

I nord ser vi mot neste basecamp: Hamarøy, men i mellom ligger majestetiske Lundøya. I øst ser vi like inn i Innhavet. Det er en mektig panoramautsikt vi får, bare 645 moh, og vi nyter øyeblikket, mens vi planlegger en omvei på vei ned.

Mot Lundøya og Hamarøy

Sætertinden og Innhavet. Skjelltuva t.h.

Nå sikter vi mot Skjelltuva, som ligger over 200 meter lavere, men etpar kilometer nærmere den karakteristiske Sætertinden. Det blir en kort omvei, og snart er vi på vei ned fra dagen.

Skjelltuva

Skjelltuva 430 moh

Men dagen er enda tidlig kveld, og dette er det tidligste vi har startet på gotur denne sommeren. Vi  fortsetter planleggingen for kvelden. Kanskje en kajakktur...? Men nede i lia blåner bærene mot oss igjen, så jeg går med på en aldri så liten dugnad. Vi plukker med oss nok blåbær til flere dagers syltetøy, og er fornøyd med kortreiste søtsaker...

Krevende

Tid: 3-4 timer t/r

Distanse: ca. 9 km t/r

Høydeforskjell: 620 m (760 m totalt)

Terreng: Skogsti, fjellsti, lynghei, berg, ur, jevn stigning, bratte partier

Ut.no

Les mer fra

Nordlendingen 24

Finneskua og jura

Molotrimmen

Bliksvær

Kvarven 610 moh

Eidetinden 1020 moh

Trohornet 645 moh

Solnedgang ved Røssøya

Prestkona 646 moh

Fløyelspadling ved Røssøya

Bøsanden etter solnedgang

Bratta i Brennvika

Tretindan og Småtindan

Hamarøyskaftet og Landstrykerstien

Stortuva

Nesstraumen

Steinslandsosen naturreservat

Rødøyløva

Storsanden

Brødrene seiler

Det har aldri skjedd at vi fire brødre har klart å samarbeide om en felles tur. Men med en motivator som storebror Fred, er ingenting umulig. Etter et halvt års planlegging skal vi på seiltur i den tradisjonelle åttringen Hæringen, med utgangspunkt i Bodø. Vi skal seile nordover mot Kjerringøy og Karlsøyvær, og få opplæring av storebror som skal lære oss hvordan man seiler for egen skute. Han har allerede gitt oss webinar i båtens oppbygning, funksjonalitet og sjømannsbegreper. 

Vår kjære storebror er engasjert i Kystlaget Salta, og med base i Bodø seiler de, pleier og skryter av egne båter. Det er en god gjeng som elsker nordlandsbåter, med arven fra vikingtiden og kunsten å lage skip. Åttringen Hæringen er over hundre år gammel, og var i sin glanstid en fiskebåt. Disse båtene er grunn i kjølen, men akkurat nok til å skjære fint gjennom bølgene, og likevel klare seg på relativt grunn sjø. Vi seiler med storseil og fokk. 

Etter mange dagers forberedelse har Fred gjort klar båten med alt som trengs, og rigget opp telt, slik at vi har soveplasser hele gjengen. Jeg er den siste som ankommer. 

Det er en nydelig kveld, og det eneste vi har å gjøre er å nyte Bodø skyline, før neste dag kommer.

Vi nyter morgenen, etter at halvparten av brødrene har hatt søvnløse netter, men etter litt ekstra ærender er vi klare for å manøvrere oss manuelt ut av båthavna. Været holder seg fint en god stund, mens vi ror ut Nyholmsundet og setter kurs mot Kjerringøy.

Utpå Landegodefjorden tetter skylaget seg og vi får en lang våt periode med tåke og etterhvert veldig dårlig sikt. Vinden er svak, så vi forsøker oss på å legge til et seil. Det er klyver fremst i båten som rigges opp, og hjelper litt på gjennomsnittsfarten. 

Vi manøvrerer oss litt langt vest og skjærer mellom skjær, før kursen endres til retning Karlsøyfjorden. Ved skjærene er det grunner, og en makrell biter på så vi får lunsj med makrellskive.

Det går på tålmodigheten løs, før det etter 5 timer letter litt i skylaget. Da passerer vi Fjærfjellet og får hjelp fra vind i fjellsidene. Plutselig blir det action, adrenalin og moro i mannskapet. På relativt kort tid har vi seilt opp til Kjerringøy, der vinden har blitt såpass god, at det er vanskelig å ro inn i havna. 

Å krysse med seil inn er for risikabelt, så vi monterer motoren og bakker inn til brygga. sant og si er omtrent den eneste farten på en åttring bakkefart....

Ankerdrammen varmer godt når vi er tjoret trygt i havn. Vi rusler bort til hotellet for en varm kaffe, og sosialiserer oss i båt-teltet før natta kommer og vi slapper av etter en våt lang dag på seilas. 

Neste morgen tar vi oss god tid, med sjømannsfrokost og opplæring av båtknuter.

Sola skinner over Kjerringøy når vi tar årene fatt og ror ut av havna for å lete etter vind. 

Men det er blikkstille hav og lufta har ikke bevegelse. Vi må bare innfinne oss i sole oss en time, før vi ser noen vinddrag over Karlsøyfjorden. 

Vinden kommer mot oss, så da passer det godt å lære oss kryssing. Det er teknikken man bruker i motvind. Dette går i å fange vinden så den akkurat ligger på grensen til å fylle seilene. Å krysse blir derfor å seile i sikksakk på skrått mot vinden. Hæringen har ikke dyp kjøl, og dreier derfor sent. Vi må bruke årekraft for å hjelpe til å dreie båten, så det blir etpar timer med jobbing, før vi når Nordøysundet.

I Nordøysundet kan vi seile mer på slør (med vinden fra akter). Der fisker vi opp to flotte sei, og har dermed middagen planlagt. 

Nå går vi vest og dreier mot sør og inn i drømmefarvannet til kaptein Fred. Vi skal nå ned til Dragan gjennom Dragsundet, hvor vi får seilasens høydepunkt.

Med nytelsen av omgivelsene og vind i seilene seiler vi ut og inn sundet, før vi ankrer opp i Dragan, og tilbereder en deilig seibiff, med smørdampede grønnsaker. 

Havet stilner igjen og vi nyter en herlig solfylt dag, før vi bestemmer oss for å returnere til Kjerringøy med motorkraft. Havna blir det beste utgangspunktet for å seile tilbake til Bodø. Det er meldt uvær neste ettermiddag, så da er det best å være i havn før den tid.

Med god tid på ettermiddagen, bestemmer vi oss for å besøke det historiske handelsstedet på Kjerringøy. Det var lenge et handelssentrum i området, og bærer preg av rikdom og stor aktivitet fra den tiden havets rikdommer var landets beste handelsvare.

Siste dag våkner vi igjen til en nydelig sensommerdag, men det er ingen vind, så vi må tenke på tiden, og gå med motorkraft tilbake til Bodø. Det blir noen late timer for mannskapet, med unntak av en halvtime med seil når vi passerer Mjelle...

Midtveis begynner luftspeilingen og spille oss et puss. Lofotveggen er langt unna, men her speiler den seg i lufta, slike at den ser ut som et lasteskip. Det er den ikke, til info....

Det blir en liten fisketur på nordsiden av Hjartøy, før vi plutselig ser vindråse komme fra sør. Da skynder vi oss å gå inn til havna like ved. Med store utfordringer klarer vi å legge til brygga, mens vinden øker på. Vi er trygt i havn, og fornøyd med valgene vi har tatt.