Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 18. juli 2024

Finneskua og jura

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

Basecamp på hjul

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Storvika

Storvika Camping

Det er min søster og svoger som lokker oss til Storvika, sør i Gildeskål kommune. Vi har egentlig planer om å dra nordover mot Sørfold og videre retning Hamarøy, men finværet, stranda og tjukkeste slekta overtaler oss til sydenferie på den vakre stranda. Vi kommer kjørende på 3.dagen fra Karmøy, og finner ikke ett eneste familiemedlem, men etablerer basecamp likevel. Etter en liten stund kommer søstera tuslende. De ligger på stranda og har tenkt å blir der, så vi lar oss overtale til badebukse...

Sanden i Storvika. Jura i Finnesfjellet til høyre (Foto: Ingeborg Dale)

Mens vi ligger på stranda på en varm sommerdag, kjenner litt på ishavsvannet og kjøper is, så er det noen fjellformasjoner ytterst i vika som stadig opptar oppmerksomheten. Vi finner etterhvert ut at disse heter Finnesjura (Jura). Så da er det bare å søke blikket oppover på fjellet ovenfor som kalles Kua (Finnesfjellet). Vi spør svogeren om midnattsol, men er visst noen dager for sent til det, sånn her rett ved Polarsirkelen. Derimot kan vi finne solnedgangen om vi går opp på fjellet. Dermed er kveldsplanene lagt.

Del 1 : Finnesfjellet


Vi starter kl.23.00, for klokka kan man glemme når det er lyst døgnet rundt. I tillegg har varmen avtatt noe, så det er litt svalere. Men den største grunnen er at vi nå skal skue horisonten når sola såvidt går ned bak Lofotveggen.


Det er svært dårlig med parkering ute ved stistart på Finnes. En sliten nabo peker oss vekk fra sin private parkeringsplass. Det har nok vært mye trafikk her ute i sommer, så de fastboende har nok gått lei. Vi unnskylder sss og parkerer langs den smale grusvegen. Det er godt skiltet og stien går omstendelig rundt hagene på Finnes, før det brått bratter seg oppover i skogen.




Denne stien er overraskende bratt. På enkelte partier er det taulengder til hjelp, som vi skal få nytte av nedover, men ellers er det tørt og fint i bakken, så vi kommer oss raskt opp til første mål, som er Finnesjura. Dette er som forventet spektakulære pinakler som står igjen etter at fjellet rundt har kollapset. Vi prioriterer en bildestaopp:





Etter en lang fotostopp fortsetter vi oppover mot Kua (Finnesfjellet). Det tar ikke lang tid før vi er over tregrensa og kan se hele fjellmassivet som omslutter Storvika. Den høyeste toppen Høgnakken rager 500 meter høyere enn det vi skal i dag, og er en topp for off-piste entusiaster. Men et imponerende skue er den. 

Høgnakken 1044 moh

Vi håper på de siste solstrålene når vi løper opp til kanten av fjellet. Over kanten er det loddrett ned til fjæra nedenfor. 

Stupbratt 500 meter ned til fjæra


Ut mot horisonten kan vi klart se Værøy, Mosken og Lofotveggen der sola vandrer mellom fjelltoppene 85-125 km unna. Det er en lang solnedgang vi er vitne til, og en lang fotostopp blir det her oppe, mens vi vandrer gradvis mot toppunktet på kammen, til vi ikke ser sola lenger.

Lofotveggen i horisonten, Fugløya nærmest, Landegode bak t.h.

Vi går opp til toppunktet og ser rett vest mot Høgnakken. Men den nærmeste toppen er Årfjellet, der vi hører noen fremmede fuglelyder, og kommer frem til at det må være lundefugl, der de klager seg gjennom barnepass og familiestresset. (Lyd: Lundefugl)


Etter solnedgang blir lyset bare enda mer magisk. Fargene kommer frem på en helt annen måte, og vegetasjonen vi ikke la merke til kommer frem i nattelyset. 

Skjeggen på andre siden av vika, Kunna t.h.


Sandhornet midt i bildet, Landegode t.v. Fugløya nærmest t.v.

Vi blir lenge oppe på fjellet og kommer ikke ned ør kl. 02.00, med et stort gisp etter årets første eventyrlige opplevelse av sommer i Nordland.


Middels
Tid: 1,5- 2 t t/r + fotostopp 1-3 timer
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 485 m (544 totalt)
Terreng: Skogsti, gressbakke, berg, bratte partier, tørt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar