Denne ruta planla vi som en alternativ rundtur i Stords indrefilet. Vi hadde en del timer før regnværet skulle komme, så tok sjansen på å klare 13 km på noen timer. Denne turen har mange høydemeter og er sånn sett nokså krevende. Vi startet fra Lundsæter og går opp Tyseskaret, som er en ganske bratt stigning på 200 meter, men på gode stier.
Ned mot Tysevatnet er stiene utstyrt med steintrapper, og er lettgått ned det bratte skaret. Nede ved vatnet er det kupert og vi skaffer oss en god del høydemeter den neste kilometeren.
 |
| Tyseskaret |
Men så er det skiltet gjennom Sørlileitet og opp til Sørliknatten. Her er det snill oppoverbakke på 120 høydemeter.
Området ligger fredelig og frodig til med sauer som beiter fint etter lemmingen og lemen som holder seg fint unna bitingen.
Vi tar av litt for fort i retning Sørliknatten og kommer på en topp som vi må gå ned fra. Da legger vi fra oss sekkene noen minutter og løper opp til knatten. Det er overraskende god utsikt fra toppen, så en god fotostopp blir det før vi sikter mot neste mål: Mjølkeråna. Vi ser den fra toppen og håper vi finner en ikke alt for gjengrodd sti.
 |
| Tysevassdraget |
 |
| Sørli |
 |
| Melen, Kongsskog, Inste Sørlivatnet |
 |
| Mjølkeråna, Skorafjellsåta |
Vi må litt tilbake i skaret før vi finner merkingen til vår vei. Det er ikke godt skiltet mot Mjølkeråna, men en titt på kartet viser at vi er i retning. Stien bortover er så som så, men leder oss på rett vei. Vi passerer en idyllisk liten foss, og legger sekken fra oss igjen, før vi går opp mot Stora Tjødnadalen. Etter en liten halvtime er vi ved Mjølkeråna i utløpet av Stora Tjødnadalen.
Hvorfor det heter Mjølkeråna aner jeg ikke, men en liten foss melker hvertfall hele råna og dalstrøkene innafor... Det er ikke noe å si på det naturskjønne...
Men nå er vi sultne og finner tilbake til den idylliske fossen der følelsen av paradis og alt emosjonelt rundt et måltid vekker sult og tørst etter en pils og nakne føtter i iskaldt vatn.
Øyeblikket gjør godt og vi blir motivert til mer brattbakke. Dagens bratteste kneik går opp i et skar rett mot Skorafjellsåta.
Omtrent 250 høydemeter over når vi Såta og har siste turmål i sikte: Stovegolvet.
Vi fortsetter i lett terreng gjennom smådeler, forbi småvatn og myrtjern over Skorafjellet. På denne strekningen tar vi litt snarveier fra den merkede stien, følger dyretråkk og gjengrodde stier med sikte på siste topp for dagen, og kommer lett frem til Stovegolvet.
På Stovegolvet er vi på turens høyeste punkt, og skal bratt ned alle høydemetrene til Tyseskaret på 1/10 av turens lengde. Vi vurdere å ta kaffe og en pause inne i den nye hytta, men ser en byge i sør, og tar sjansen på å nå ned før den treffer oss.
Det er en luftigere følelse å gå ned ryggen av fjellet. Her ser man rett ned til bunns nesten hele veien. Lenge fryder vi oss av nedstigningen, men så treffer regnet oss bare 100 meter før vi når Tyseskaret. da blir stien og bergene veldig sleipe, og vi glir i hytt og pine.
Plutselig hører jeg et menneske rullende nedover. Det er Godama som har glidd og snublet i bratta. Hun treffer meg nesten, men rekker å stoppe med et brak, og uten å treffe en merkepinne, som lett kunne ha spiddet hele sjelen. Vi kommer fra det med skrekken, og setter kroppen i 1,gir de siste metrene til Tyseskaret og ned til Lundsæter.
Svært krevende
Tid: 6-7 timer
Distanse: 13 km
Høydeforskjell: 500 m (1260 m totalt)
Terreng: Skogsti, fjellsti, berg, kupert, myrlendt, bratte partier, luftige partier, våte partier
 |
| Ut.no |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar