Hardingen: Camp Kvinnherad
Syv år etter vi utforsket turmål i Hardanger i 2017 har vi i år basecamp i Uskedalen i Kvinnherad, både i mai og juni, og er klar for å utforske alt fra enkle til krevende turer.
Del 7: Juklavatnet
Vi har ferie og er tilbake til Kvinnherad på andre del av Camp Kvinnherad, der vi denne gangen skal utforske mer utfordrende fjell, som ikke var ferdigtint i mai. Basecamp er på samme plass i Uskedalen, som ligger sentralt for våre turer denne lille uka. Vi rekker å rigge til basecamp før vi kjører innover Hardangerfjorden og legger ut på en bakketur, som Friluftsrådet har tipset om i konkurransen "TellTur."
Værmeldingene er upåklagelige, men litt sur i første gir, så på vei innover Maurangerfjorden forstår vi at dette blir en tur i skyene. Juklavatnet ligger nemlig 1060 moh, høyeste punkt på vegen er 1150 moh, og skylaget ser ut til å dekke alt over 500 meter i dag. Men turen opp er trygg på en anleggsvei nesten hele veien, så vi skal nok komme oss frem og tilbake uten å gå oss vill.
Det som å traske litt i blinde, der vi går i tett skylag hele veien. Vi setter oss et godt tempo, for fotograferingen er nærmest uinteressant i tåka. Hadde det vært klarvær skulle nok denne turen blitt meget interessant for rundt oss ser vi de nederste metrene av bratte fjellsider og bratta juv, med fosser som renner og lager renner av seg selv.
Stigningen er ikke bratt men jevn, så en god trim blir det. Et par kilometer opp i veien får vi selskap av en liten sauefamilie. De beiter i fattig område, så er nok lysten på mjøl, slik de sikkert bruker å få fra bonden. Ellers er det ikke synd på de, for her oppe er det nok noe nyskudd å finne, og jeg har lært at det er sauenes favoritt.
Etter en liten time kommer vi opp til høyeste punktet 1150 moh. Her er det en avstikker til Krokaksla som nok er et fantastisk utsiktspunkt dersom været tilsier det.
 |
| Krokaskla 1150 moh |
Nå går vi litt i nedoverbakke igjen, og kommer til snøfonner som vitner om at vinteren holder ut, - sent på sommeren her oppe. Brøytekantene er flere meter høye, og vi går gjennom korridoren, i håp om ikke å oppleve kalving...
Vi går en kilometer nedover mot Juklavatnet. Vatnet har navnet etter isbreen (jøkelen) som ligger i området. Altså et brevatn. Det er den nordligste flekken av Folgefonna som brer seg ned mot vatnet. Men vi ser ingenting av det i tåka. Men så ser vi antydninger til vatn og en demning. Godama våger seg utpå, men vi er visst enda ikke fremme ved sjekkpunktet. I tåka ser vi ikke hoveddammen, og famler litt i tåka nedenfor før vi til slutt finner ut av det, ved hjelp av GPS. Til slutt kommer vi opp på hoveddemningen og kan sjekke inn velfortjente poeng, og tar vendereis på trygge tydelige veger.
 |
| Botnane 900 moh |
Skyene holder et klamt grep om fjellet men på returen har skyene lettet opp til 900 moh, og vi kan se landskapet tydelig på vei ned mot kraftsstasjonen. Nede ved Botnatjørna ser vi skilting til Botnabreen, der vi heller skulle vært på tur, men det får vi ta i finværet en annen gang...
 |
| Ned mot Markjelkevatnet |
Tid: 2-3 t t/r
Distanse: 10,5 km t/r
Høydeforskjell: 400m (560m stigning totalt)
Terreng: Høyfjell, brevann, grusveg, jevn stigning, tørt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar